I Surinam hadde vi en streik av RGD-leger for noen dager siden. Det viste seg at det var et depositum som ikke var betalt i tide, til avtalt tid, av RGD på legenes kontoer. Ved enkeltbetalingsmislighold valgte legene å slutte å jobbe umiddelbart.

Det er velkjent at streik er siste utvei. Vi synes legene ty for raskt til streikens virkemidler. Fristen var for kort. Dessuten er leger ikke blant gruppene i Surinam som av en eller annen grunn ikke kunne tolerere en skremmende forsinkelse. Legenes interesse for å slutte ville absolutt ikke veie opp for pasientenes interesse for å fortsette tjenesten. Det er kjent tilfeller der pasienter har vært på randen av død og liv og nå kommer seg hjemme. Disse pasientene trenger svært ofte råd fra sin fastlege. Disse pasientene måtte vente på at leger ble tilgjengelige. Noen sene konsultasjoner kan avsløre at pasienter utskrevet fra sykehus har tatt for mye medisin i flere dager av streiken. Dette kan være tilfellet dersom sykehusmedisinene er ment å erstatte medisinene du til stadighet får av fastlegen.

Vi har fått disse rapportene og derfor mener vi at det er veldig farlig for leger å slutte å jobbe. For det er da mulig at disse streikene vil gjøre folk sykere enn de allerede var eller til og med miste livet. Det er ingen reelle organisasjoner i Surinam som representerer pasientenes interesser. Generelt er det også et problem å virkelig fastslå hva som forårsaket menneskers død. Etter et dødsfall er familiemedlemmer for opptatt med å håndtere sorg, begravelse og ritualer til også å ha tid til å stå opp mot problemene som forårsaket deres kjæres død. Selv nå har vi ikke hørt en lyd fra sivilsamfunnet.

Spørsmålet oppstår om leger skal få streike. Vi mener at dersom RGD hadde gått til rettssak, ville dommeren med rette ha pålagt legeforeningen mot forelegg å gå tilbake i arbeid. Forholdene var ennå ikke der for å slå til, det var for tidlig. Spørsmålet er om RGD tar legelønn for de dagene de ikke har jobbet. Vi mener dette er helt berettiget. I Surinam, som har et svært skjørt medisinsk system, er det nødvendig å sjekke om en streikerett for leger er ønskelig for landet vårt. For eksempel, i mange europeiske land, har loven generelt en liberal tilnærming til arbeiderstreik, men pålegger visse begrensninger for opphør av tjenester som anses som «essensielle», inkludert på det medisinske feltet. For eksempel innfører Belgia, Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Malta, Romania og Slovenia juridiske begrensninger på legers rett til å streike.

Dette er hovedsakelig prosedyremessige begrensninger. For eksempel må leger i Frankrike gi et formell varsel på 15 dager før en streik og i Belgia 2 uker. I Litauen er den påkrevde varslingsperioden dobbelt så lang som i andre bransjer. I Belgia lovfester grunnloven retten til kollektive forhandlinger og, innenfor denne rammen, retten til å streike. Nødvendighetsloven forplikter imidlertid medisinsk industri til å fortsette å yte tjenester også ved streik.

I Nederland tillater loven viktige arbeidere å streike, forutsatt at tredjeparter ikke blir skadet av streiken. I praksis er langvarige streiker i hæren, rettsvesenet og fengslene uakseptable, men det er ikke noe absolutt og formelt forbud som hindrer arbeidere i disse sektorene i å streike.

Når det gjelder leger har Høyesterett lagt til grunn at det også ved helsestreik skal sørges for at tjenester ytes på et minimumsnivå. I Norge omtales det ikke spesifikt i loven til streik i helsesektoren. I praksis endte streiker fra leger og sykepleiere med at partene ble avskjediget i voldgift.

I Surinam bør det vurderes å innføre et meldeplikt for legetjenester, som også omfatter leger. Dette vil gi myndighetene den fleksibiliteten den trenger for å håndtere mangler i helsevesenet. Vi kan for eksempel bruke en oppsigelsesfrist på 2 uker.

I Surinam bør det også vurderes å innføre en plikt til å opprettholde visse minimumstjenester, til tross for at leger er i streik. En annen mulighet kan også være at leger tvinges til tvungen voldgift, hvoretter streikeretten bortfaller. Avslutningsvis må det sies at legestreiken er en farlig sak og at ytterligere reguleringer er nødvendig for dette formålet.