Nok en gang fløy de over løpet. De monopoliserer de tre plassene på boksen til massestjernen, i går, og til og med fem av de seks første (takk Fabien Claude). De, er nordmennene, som bare overlot smuler til resten av flokken. Som siden starten av helgen, og mer generelt siden gjenopptakelsen av sesongen, har trener Siegfried Mazets menn vært urørlige. For andre løp på rad er pallen 100 % skandinavisk, og 100 % norsk. En helg på Le Grand Bornand som ser ut til å trekke en toveiskamp om den store krystallkloden, allerede etter en tredjedel av sesongen.

Når det ikke er det ene, er det det andre. Eller de andre, ville man til og med bli fristet til å si. Hvis Johannes Boe og Sturla Laegried, begge på pallen tre ganger denne helgen, skiller seg ut i det generelle klassen, har også landsmennene deres stilt opp i Alpene de siste fire dagene. Vetle Christiansen var uten tvil den sterkeste på skiene i jakten, men hans siste stående skudd tvang ham til å jage ned Laegrid, noe som viste seg å være mislykket. I går var det den andre Johannes, Dale, som ikke lenger rørte bakken. To feil på massestarten og en sprø avslutning til fine Laegried, men ikke den tregeste. Og en drømmehelg for den norske delegasjonen.

Hvem skal stoppe dem?

Ikke mange (eller mange) ser foreløpig ut til å kunne komme og legge et sandkorn i girene til nordmennene. Hvis Johannes Boe, urørlig til da, ser ut til å ha lagt igjen litt ballast, er det landsmennene som har utnyttet det. I hjertet av en verdenscupetappe uten stafett, fant de opp et nytt løpsformat: den individuelle stafetten. I går var det slående. Etter knapt én runde var de fire. Fire for å løsrive seg fra de andre før første skudd. Christiansen, Boe, Laegried og Dale var bare for sterke. Ingen klarte å følge dem.

Svenskene, selv om de var blant de beste på ski, var ikke med i kampen. Samuelsson, redusert, krysset løpet som et spøkelse, og endte sist. Ponsiluoma, 7 feil (!), endte på en anonym 24. plass. Benedikt Doll, 3. på sprinten torsdag, klarte ikke å gjenvinne formen på ski for å plage den norske kontingenten.

Blå skuffelse

Akkurat som franskmennene. Hvis Fabien Claude viste seg til sin fordel denne helgen (7. plass i sprinten, 4. plass i jakten, 4. plass i massestarten), vil ingen tricolor ha klart å oppfylle oppdraget som de alle hadde mer eller mindre fast: komme på pallen, hjemme. Feilen hos nordmennene derfor, men også med deres inkonstans. For den forsvarende mesteren, Quentin Fillon Maillet, er det ingen vits i å sikte på noe så lenge formen ikke er tilbake. Forfatter av en 20/20 under jakten (den eneste med Stadler), han endte fortsatt mer enn et minutt bak en vinner, Laegrid, som ga ham en strafferunde. I går, med tre feil, virket QFM aldri i spillet, og lot blomsterseremonien slippe unna.

For Emilien Jacquelin, i hans alltid karakteristiske stil, er problemet identisk med ukene, og til og med de foregående årene: Uten regelmessighet bak rifla er det umulig å tenke seg å bli involvert i kampen. Tre feil under sprinten, syv i forfølgelsen og fem i går for å avslutte massestarten, alt for mange. Fortsatt tredje totalt, lot han Laegried og Boe slippe unna i ledelsen. Fremfor alt ser han Christiansen og Fabien Claude komme farlig nær. Han kunne bare bli skuffet i går, på slutten av løpet: » Det er den store forskjellen med alt som har skjedd siden starten av sesongen, jeg har ikke klart å holde meg i jobben, strengheten.Følelsene tok overhånd, det er jeg skuffet over. Nordmenn har en tendens til å skyte fortere og raskere og like bra. Det paradoksale er at det har gått et år, et og et halvt år, som jeg har prøvd å kanalisere meg selv, å skyte litt saktere og å være litt mer på jobb. Dette er to helt motsatte ordninger. Kanskje jeg må aktivere skytingen på nytt i løpet av de neste to ukene. »

En Laegrid-Boe-duell?

Denne helgen, ikke langt fra den alltid strålende Annecysjøen, har bekreftet én ting: Den store kloden skal, med mindre det er en feil, stride mellom Johannes Boe og Sturla Laegrid. Ingen kan foreløpig finne så mye regelmessighet som dem. Selv om Jacquelin innerst inne fortsatt streber etter å spille på samme bane som dem, spesielt Johannes: «Før aksepterte jeg ikke evnene mine, noe dypt inne i meg hindret meg i å si: «Ja, jeg vil konkurrere med Johannes.» Men innerst inne er det målet, jeg vil vise det (Boe) er ikke alene i verden, jeg vil leke med ham».
Bortsett fra hans tapte individuelle åpning (han ble nummer 12), har den yngste av Boe-søsknene alltid vært på pallen i 9 løp (7 individuelle, 2 stafetter)! Han vant til og med syv på rad, hvis vi regner med kollektivløpene med familien. For Laegried er ligningen den samme: 10 løp, 9 pallplasser (også han bommet på det første individet), men bare én seier i soloinnsatsen. Tilstrekkelig, likevel, for å holde seg knyttet til smekken til den trippelvinneren av verdenscupen. Med 34 poeng bak, lover kampen å bli spennende.

Denne helgen på Le Grand Bornand bekreftet trenden man har sett siden sesongstart: nordmennene flyr over debattene. Franskmenn, tyskere og svensker, altfor irregulære, er foreløpig ikke i stand til å utfordre denne overherredømmet. Alle disse små menneskene skal ta en første pause for å tilbringe ferien varm, i håp om mer spenning, så snart gjenopptagelsen, i Pokljuka 6. januar.

Bildekreditt: Orange