Dagen for grunnlovogså kjent som » Grunnlovsdagen «Eller» Nasjonaldagen «i Norgeer en nasjonal helligdag som feires på 17. mai av hvert år. Denne datoen markerer vedtakelsen av Norsk Grunnlov i 1814. Det er en festdag når barn er i søkelyset. Alle inviteres til å delta i feiring. Ta en flagg Norsk og bli med i parti !

Historien om 17. mai-feiringen i Norge

I utgangspunktet eksisterte 17. mai-feiringen som en privat fest i Trondheim på 1820-tallet. Det ble imidlertid mer offisielt da pressen begynte å rapportere om det i 1823. Så, i 1827, ble dagen for første gang offisielt feiret i hovedstaden Oslo (tidligere Christiania). Denne feiringen hadde utløst politisk kontrovers ettersom Norge hadde vært forent med Sverige ved en pakt siden Napoleonskrigene. Slik vil det forbli til 1905. Den svenske kongen Carl Johan betraktet feiringen av 17. mai som en politisk demonstrasjon. Det var først etter hans død i 1844 at denne dagen kunne feires fritt.

Innbyggerparader, der kun menn deltok, var en integrert del av 17. mai-feiringen. Det var først i 1870 at dagen ble markert med en parade av unggutter initiert av forfatteren Bjørnstjerne Bjørnson. I 1889 paraderte også jentene, men uten å kunne vise flagg bar de en krone av blomster. Over tid ble flere og flere kvinner med i innbyggerparadene.

I mellomkrigstiden så arbeiderklassen på 17. mai som et symbol på klasse og nektet å delta. Under andre verdenskrig ble feiringen av 17. mai forbudt. Etter frigjøringen i 1945 fikk feiringen av grunnlovsdagen en ny betydning for alle, og den har fortsatt siden den gang.

17. mai paraderer i Norge

Barneparaden er et av de mest etterlengtede øyeblikkene på den norske nasjonaldagen. Hvert år deltar tusenvis av barn fra hele landet i denne fargerike og festlige paraden for å feire Norges selvstendighet.

Barneparaden finner sted i gatene i hver eneste by og bygd i Norge, med skoler, idrettslag og lokale organisasjoner som deltar entusiastisk. Barn bruker tradisjonelle kostymer eller skoleuniformer.

Paraden starter ofte tidlig om morgenen og varer i flere timer. Alle brassband i landet fremfører nasjonalsangen: Ja, vi elsker. Barn bærer stolt norske flagg gjennom hele kurset.

Den største paraden finner sted i Oslo sentrum og samler elever fra mer enn 120 skoler, akkompagnert av marsjerende band. Paraden starter på Oslo togstasjon og går opp Karl Johans gate til Slottet, hvor den ønskes velkommen av kongefamilien.

Barneparaden er et utrolig festlig og rørende arrangement som feirer samhold og nasjonal stolthet. Nordmenn har feiret 17. mai som sin nasjonaldag i mer enn to århundrer, og barneparaden har blitt en svært populær tradisjon i landet.

Barna som deltar i paraden er ofte veldig glade for å vise sin stolthet for landet sitt, og de blir heiet frem av publikum underveis. Det er en dag full av glede og samvær. Det er en festlig og varm atmosfære.

Den tradisjonelle folkedrakten: bunaden

Bunaden, en tradisjonell norsk drakt, er blitt et viktig symbol på landets arv, kultur og historie. Den bæres under spesielle feiringer, bryllup, dåp og nasjonale høytider, og utformingen varierer i henhold til opprinnelsesregionen til personen som bærer den.

Bunaden består av flere elementer, inkludert en skjorte, skjørt eller bukser, vest og jakke. Det er ofte ledsaget av sølvsmykker, brosjer og annet tilbehør. Fargene, mønstrene og materialene som brukes til å lage bunaden varierer fra region til region.

Bunaden er laget for hånd og krever spesialiserte ferdigheter for sying og brodering. Teknikkene som er brukt for å lage mønstrene og broderiene er gått i arv fra generasjon til generasjon, noe som gjør det til et viktig tradisjonshåndverk i Norge. Materialene som brukes til å lage bunaden er også nøye utvalgt for deres kvalitet og holdbarhet.

Å bære bunaden regnes som en ære, og den bæres ofte for å feire 17. mai. Bunaden har også blitt populær blant turister som besøker Norge, da den representerer en viktig del av landets kultur.

Selv om Bunad ofte forbindes med fortidens tradisjon og kultur, fortsetter den å utvikle seg. Stadig flere velger bunaden etter smak, og ikke bare etter regionen de kommer fra. Det har også blitt veldig populært å lage sin egen bunad. 17. mai bærer nordmenn stolt bunaden sin.

The Russ: videregående elever i rødt eller blått

«Russen» dukket opp i 1905. Den røde hetten var det første karakteristiske tegnet på nært forestående aksept i systemet for høyere utdanning. Disse capsene ble kun brukt til gutter på den tiden, fordi få jenter gikk på høyere utdanning. I 1916 var det blåhettenes tur. Senere ble det lagt til en kjeledress for å fullføre Russ-antrekket! Den vanligste fargen er rød som tilsvarer allmennstudier, blå for handelshøyskoler, svart for yrkesfag, grønn for landbruksstudier og hvit for helsefag. Å være russ er en overgangsrite til voksenlivet, og et farvel til andre klassekamerater på videregående skole som skal på høyskole eller jobbsøking. Det er derfor en ekstremt viktig periode i livet til de fleste norske tenåringer.

Russefestligheter i Norge starter vanligvis i april og fortsetter til slutten av mai. Studentene organiserer arrangementer som fester, sportsaktiviteter og konserter for å samle inn midler til universitetsprosjektene deres. Russen i Norge er også kjent for sin praksis med «Russknute», som består i å utføre utfordringer og bragder for å få tak i bånd å legge til drakten.

Høydepunktet på russefestlighetene i Norge er «Russens Dag» eller «Russedagen», som feires 17. mai, den norske nasjonaldagen. Russerne blir med på parader og festligheter 17. mai, stolte iført sine røde eller blå jumpsuits. Russen deltar også i egne parader i noen norske byer, hvor de har mulighet til å vise frem kreativiteten sin ved å bygge dekorative flyter.

Selv om russefestligheter i Norge ofte forbindes med overdreven oppførsel og hærverk, fokuserer mange studenter i stedet på å samle inn midler til prosjekter og delta på morsomme og minneverdige aktiviteter. Det er en unik tradisjon som er en integrert del av norsk kultur.

Mat til 17. mai-festlighetene

17. mai er en av de største feiringene i landet. Og som med enhver stor fest, er mat en avgjørende del. I Norge inkluderer det tradisjonelle kjøkkenet for 17. mai en rekke deilige og festlige retter.

En av de mest populære rettene for 17. mai er pølse i lompe, som er en norsk pølse i potetpannekake. Pølse i lompe selges ofte av gatematboder under 17. mai-festlighetene, og er svært populær blant nordmenn i alle aldre.

En annen tradisjonell rett er raspeball, også kjent som klubb eller komle. Det er en ball med kokte poteter, ofte fylt med kjøtt eller bacon. Raspeballene serveres med en smeltet smørsaus og kokte gulrøtter.

Fisk er også en viktig del av det norske kjøkkenet til 17. mai-festlighetene. Røkt laks og syltet sild er populære retter. De serveres ofte med svart brød og brunost. Rømmegrøt, en grøt av rømme og byggmel, er også en tradisjonell rett for 17. mai.

Til slutt er den norske nasjonaldagskaken ofte satt sammen av røde frukter som minner om det norske flagget. Det er også Kransekake. Det er en tradisjonell norsk og dansk kake. Den er formet som en serie ringer som er lagdelt oppå hverandre for å danne en bratt skrånende kjegle. Den er laget av mandler, sukker og eggehvite (marsipan). Is og brus er de mest populære. Legenden sier at på denne dagen har barna rett på så mye is de ønsker.

Skal du spise lunsj eller middag på restaurant, husk å bestille bord!

Avslutningsvis er nasjonaldagen i Norge en stor begivenhet som samler hele landet for å feire norsk historie, kultur og verdier. Det er en dag for å hedre frihet, demokrati og likhet. 17. mai hedrer grunnleggerne av nasjonen. Det er også en dag for å komme sammen med venner og familie, nyte tradisjonell mat og feire alt som gjør Norge så unikt og spesielt.

Er du i Norge 17. mai, ikke gå glipp av denne unike muligheten til å feire norsk kultur og historie. Hurra for 17. mai! Scratch Norge!