Luftforsvarets flygende ambulanser | Intervju

Lufttransport av syke og skadde er et yrke i seg selv, både innen luftfart og medisin. Departementet Operativ helse (OGZ) er ansvarlig for flymedisinsk evakuering innen Royal Netherlands Air Force. Up in the Sky snakket utelukkende med en lege, en sykepleier og en logistikkmedarbeider.

OGZ-avdelingen er lokalisert ved Gilze-Rijen flybase og er en del av Senter for mennesker og luftfart (CML). CML er Air Force Institute of Aeronautical Medicine. OGZ-tjenesten består av rundt 100 ansatte, hvorav de fleste er medisinsk utdannet (sykepleiere, vaktmestere og leger). I tillegg til luftløftingskader, er OGZ også ansvarlig for medisinsk behandling av luftforsvarets personell under utplasseringer.

Antalya, Tyrkia, 2. februar 2023 En C-130 med medisinske fasiliteter er utplassert for å hjelpe jordskjelvofre. Foto © Cristian Schrik, Media Center Defense

Jurre er flysykepleier (sykepleier) i Luftforsvarets enhet. «Fire ganger i året må vi trene en uke på hver type fly, så både på C-130 Hercules og på de forskjellige typene helikoptre (Cougar, Chinook og NH90). I en slik treningsuke trener vi hovedsakelig på gulvet. Man går som regel også opp i lufta en gang i løpet av en slik uke, med en praksispasient. Miljøet du jobber i er det som gjør denne jobben så interessant, med et helikopter som utfører brå manøvrer og lignende. Det er litt vanskeligere i luften, man kan ikke bare legge fra seg ting. Dette gjør det hele litt vanskeligere.

Fram til 2015 ble Cougar og Air Force NH90 brukt til å transportere pasienter fra Vadeøyene © Leonard van den Broek

Limousin

Det er selvfølgelig forskjeller på å frakte pasienter i helikopter eller i et stort transportfly som Air Force Hercules. «Den største forskjellen er selvfølgelig plassen, Hercules er mye større og romsligere. Men Chinook er også ganske stor, litt av en limousine blant helikopterne. er egentlig mye mindre. Det er fortsatt mulig med en pasient, men som snart det er flere, blir det tett.

OGZ traff overskriftene tidligere i år da et medisinsk team ble utplassert til Tyrkia etter jordskjelvene. Flere dusin pasienter ble deretter fraktet til områdets sykehus med en Hercules. Yildiz ankom Tyrkia som flykirurg med førstelaget. Pilotlegene fulgte først opplæringen til militærlegeneral (AMA), deretter den komplementære opplæringen til legepilot. De er derfor ikke utdannet som piloter innen Luftforsvaret, men har spesifikk kunnskap om luftfartsmedisin.

Flylege Yildiz (til venstre) og logistikkmedarbeider Stefano (til høyre) © Leonard van den Broek

Evakueringer

«Jeg var den første som dro til Türkiye. Vi jobbet med to skift, dagskift og nattskift. Jeg var i team 2, vi fløy om kvelden. På vår første flytur tok vi på oss seks pasienter, som ikke var vår fulle kapasitet. Men siden vi ikke ofte gjør denne typen evakueringer i stort antall, ville vi ikke fly med fullt fly med en gang. Etterhvert ble det flere, til til slutt tretti på ett fly. Så vidt jeg vet var det første gang vi fraktet så mange pasienter i en nederlandsk C-130.

Stefano er logistikkmedarbeider i Materiell- og logistikkavdelingen (MatLog), en del av Senter for mennesker og luftfart (CML). Han ankom Türkiye noen dager senere. Yildiz var veldig fornøyd med ankomsten: «Det hjelper mye hvis logistikken er involvert. Skal vi i tillegg administrere lageret i tillegg til vanlige aktiviteter, krever det mye ekstra tid og oppmerksomhet. Spesielt fordi du også må ta hensyn til ting som temperaturforhold og etterfylling.

Stefano: «På mandag dro jeg til Tyrkia med Jurre og en annen lege. Vi tok ekstramateriale som vi hadde hentet fra lageret dagen før. Om morgenen dro vi med Hercules fra Eindhoven. Jeg kunne begynne å sette opp og organisere lageret med en gang. Kolleger som hadde kommet tidligere hadde ennå ikke rukket å pakke ut ting ordentlig. Heldigvis hadde de temperaturfølsomme materialene allerede blitt lagret på riktig måte.

Språk

Språkbarrieren gjør det vanskeligere å adekvat vurdere tilstanden til pasientene. Til tross for oversettelsen av tolken, er informasjonen fortsatt tapt. Det er da vanskeligere å ta den riktige avgjørelsen med lite informasjon som er tilgjengelig.

Samarbeidet med de tyrkiske legene på feltet opplevdes som svært hyggelig. Yildiz: «Det var veldig hyggelig å ha tyrkisk nødpersonell om bord. Ikke bare for å kunne oversette, men også som «ekstra hender» under flyturen. Nederland var et av få land som tillot tyrkisk medisinsk personell å fly med dem, men det fungerte veldig bra. De tyrkiske legene oversatte også mye for oss, og det var virkelig gull verdt.

En pasient bodde hos Jurre: «På min første flytur hadde vi en mann med oss, som var den eneste som kom tilbake til Antalya med meg. Der ville han bli hentet av ambulansen. Vi hadde allerede brakt de andre pasientene til et annet sted, så han var den eneste om bord på denne siste strekningen. Han hadde en ryggmargsskade fra jordskjelvet og var allerede operert. Gjennom tolken fortalte han hva som hadde skjedd med ham. Han kjente jordskjelvet komme og løp utenfor. Da han la merke til at hele familien hans fortsatt var inne, snudde han seg for å lede dem ut av huset. Da han endelig fikk ut datteren, falt den tunge inngangsdøren i tre på ryggen hans. Det førte til at han brakk ryggen og fikk en ryggmargsskade. Likevel fremstod han som ganske positiv, ettersom familien hans kom seg ut i live.

Fleksibilitet

Å distribuere luftvåpenelementet til Tyrkia krevde fleksibilitet fra teammedlemmer. Yildiz: «Nesten alt var annerledes enn det vi er vant til. Alderen på pasientene varierte fra ung til gammel. Informasjonen som var tilgjengelig om pasientene var begrenset og selve de kliniske bildene var annerledes og ofte mer avanserte. For eksempel så vi et relativt stort antall klemskader på personer som var begravd under ruinene. Fordi riktig behandling og medisiner ofte ikke var tilgjengelige, begynte også disse sårene å ta seg. Pasientene led også av mange sekundære plager, da ofrene ikke kunne behandles tilstrekkelig umiddelbart. Veldig forskjellig fra en marinesoldat som brakk beinet i Norge på trening og henter deg fra et sykehus i Norge.

Jurre legger til: «Mange ting i Tyrkia var annerledes enn det vi er vant til. De fleste av de medisinske evakueringsflyvningene vi opererer involverer et lite antall militærpasienter som snakker godt nederlandsk. De er voksne, generelt godt behandlet og stabilisert og vi vet hva som er gjort før av behandling, medisiner m.m.

Norge

Medisinske evakueringsflyvninger av nederlandsk militærpersonell (flymedisinsk evakuering, AE) er en av hovedoppgavene til OGZ. Jurre sier: «Når jeg er på AE-vakt, er jeg på vakt for evakueringsfly i en uke. Tre flysykepleiere og en flylege utgjør sammen et vaktteam. Vi gjennomfører rundt hundre evakueringer i året. Det kan variere mye hvor opptatt han er. Når marinen har en stor øvelse i Norge, har vi det travelt. Når vi mottar en evakueringsforespørsel («Pasientbevegelsesforespørsel»), vurderer vi først om det virkelig er nødvendig å hente en pasient. Vi undersøker om pasienten kan transporteres og under hvilke forhold. Noen ganger er medisinsk tilsyn fra oss på et rutefly også tilstrekkelig, og det er ikke nødvendig å utplassere en Hercules.

Yildiz: «Vi bruker mye av tiden vår på å vedlikeholde ulike ferdigheter. For eksempel hadde vi denne uken «monetary week» for C-130. Det betyr at vi trener AE i C-130, så hvordan er det å transportere pasienter i Hercules. Neste uke er vi på MatLog og hjelper til med å telle og verifisere materialer. Det hjelper oss å vite enda bedre hva slags ting vi har.

Antalya, Tyrkia, februar 2023. Royal Air Force C-130 på Antalya-plattformen.
Foto: © Cristian Schrik, Defense Media Center

Utstyr

Et av kursene som alle OGZ leger og sykepleiere må gjennomføre er Advanced Aeromedical Evacuation Course (FAMEC). Etter fornyelsen av opplæringsprogrammet fikk dette kurset et annet navn. Stefano: «På slutten av fjoråret støttet jeg FAMEC som logistikker ved Fort Hood i Texas, sammen med kolleger fra MatLog. FAMEC er en stressende øvelse for leger og sykepleiere, og det er derfor vi griper inn for logistisk støtte. Dersom det medisinske personalet i tillegg må bekymre seg for utstyret under en slik øvelse, koster det mye ekstra tid og konsentrasjon.

Å delta på FAMEC-kurset var en verdifull erfaring for Stefano, som også viste seg nyttig i Tyrkia. Forskjellen mellom en øvelse og en operativ utplassering var ikke særlig stor for ham: «Forskjellen er at man skjønner mer at det er «ekte» og at utstyret brukes til ekte pasienter. I Tyrkia, på slutten av hver flytur (dag og natt), ble jeg fortalt hvilke materialer som var brukt. Jeg sørget da for at en kasse var klar slik at lageret om bord kunne fylles opp umiddelbart.

Takk til Yildiz, Jurre, Stefano og Femke for samarbeidet i denne artikkelen.

Antalya, Tyrkia, februar 2023. Royal Air Force C-130 på Antalya-plattformen.
Foto: © Cristian Schrik, Defense Media Center

Natassian Ullmann

Frilans popkulturelsker. Typisk nettguru. Prisvinnende gründer. Hengiven bacon-banebryter. Musikkviter

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *