Lederen for russisk diplomati sa tirsdag at EU «våpner i rekordfart» og, med hans egne ord, prøver aggressivt å begrense landet sitt.

Utenriksminister Sergei Lavrov sa på pressekonferansen at han ikke var i tvil om at det nå er svært liten forskjell mellom EU og NATO.

S. Lavrov sa at en erklæring nylig ble signert, som han sier i hovedsak sier at den 31-medlemmer NATO militæralliansen vil sørge for sikkerhet for den politiske og økonomiske organisasjonen av 27-medlems-EU.

Han refererte tilsynelatende til EU-NATO-erklæringen om strategisk partnerskap 19. januar, der Russlands invasjon av Ukraina 24. februar 2022 kalles den største trusselen mot euro-atlantisk sikkerhet på flere tiår.

Den beskriver denne hendelsen som et viktig øyeblikk for euro-atlantisk sikkerhet og stabilitet og oppfordrer til tettere samarbeid mellom EU og NATO for å motvirke nye sikkerhetstrusler. Dokumentet indikerer også at det vil bidra til å styrke sikkerheten i og utenfor Europa. I tillegg oppfordrer den til den mest aktive deltakelsen av NATO-medlemmer som ikke er medlemmer av EU og ikke-alliansemedlemmer av Fellesskapet, men uttalelsen indikerer ikke at Nato vil sikre EUs sikkerhet.

Russlands president Vladimir Putin har lenge klaget over NATOs utvidelse, spesielt langs hans lands grenser, og delvis rettferdiggjort invasjonen av Ukraina.

Men Russlands offensiv har skremt andre naboer, og Finland sluttet seg til NATO denne måneden, og avsluttet sin tiår lange politikk med militær alliansefrihet.

Selv om NATO hevder å ikke utgjøre en trussel mot Russland, har tiltredelsen av dette nordeuropeiske landet gitt V. Putin et stort politisk slag.

Finlands medlemskap doblet Russlands grense til NATO, verdens største sikkerhetsallianse. Sverige, et EU-medlem, søker også NATO-medlemskap og håper å få endelig godkjenning snart.

I forrige uke erklærte NATO-sjef Jens Stoltenberg Ukrainas rettmessige plass i militæralliansen og lovet mer støtte til landet under hans første besøk i Kiev siden invasjonen startet. Kreml svarte med å gjenta at det å hindre Ukraina fra å bli med i NATO fortsatt er hovedmålet for invasjonen, og argumenterte for at Kyivs tilslutning til alliansen ville utgjøre en eksistensiell trussel mot Russland.

Ukraina søker også EU-medlemskap, og i februar lovet blokkens ledere at de ville gjøre alt som trengs for å støtte Ukraina. Men de ga ingen spesifikk tidsplan for åpningen av EU-medlemskapsforhandlinger, slik Ukrainas president Volodymyr Zelensky hadde håpet.

Lavrov ble spurt om krigen i Ukraina var en feilberegning, da Moskva var sterkt imot NATO-utvidelse og invasjonen førte til at Finland ble med og i fremtiden, muligens fra Sverige og Ukraina, som håper å få sjansen til å bli med.

«NATO hadde aldri til hensikt å stoppe,» svarte den russiske ministeren, og pekte på den nylige EU-NATO-erklæringen og aksjonene de siste årene der ikke-medlem Sverige og Finland Alliansen «i økende grad har deltatt i NATOs militærøvelser og andre aksjoner rettet mot å synkronisere NATO-medlemmer og militærprogrammene til nøytrale stater».

S. Lavrov sa at Russland gjentatte ganger ble lovet at NATO ikke ville utvide, men han sa at det var løgn.