Null prosent moms på frukt og grønt. Representantenes hus ønsker det. Kabinettet vil ha det, det står i koalisjonsavtalen. Det var nok å vurdere hvilke produkter som ville falle under nullsatsen i fremtiden.

Hva som kommer ut avhenger av byrået du bruker til det. Firmaet ba om det SEO økonomisk forskning og fikk et svar han ikke hadde bedt om: ikke start den. For uansett hvilken definisjon av «frukt og grønnsaker» du foreslår, vil du i alle scenarier møte problemer med juridisk bærekraft, gjennomførbarhet, effektivitet eller effektivitet. Enten vi begrenser nullsatsen til det som passer i hjulet på fem, eller om vi også inkluderer bearbeidede produkter, eller rett og slett alt som vanligvis kalles frukt og grønnsaker: grensene forblir kontroversielle. Og jo bredere definisjonen er, jo svakere er helseeffektene. Skatte- og tollvesenet er dessuten allerede opptatt nok til å ta rettslige skritt mot produsenter som også ønsker at deres agurksalat eller tomatsuppe skal være underlagt nullsatsen.

Deretter vil SEO beregne kostnadene. Hvis momsen faller fra 9 til 0 %, vil staten tape 500 til 950 millioner euro per år. Og hva gir? At Nederland ikke spiser mer enn 4 % mer frukt og grønt, og at de rike kommer spesielt til gode, fordi høy- og lavtlønnede bruker omtrent samme andel av inntekten sin på frukt og grønt. Kort sagt, dyrt tiltak, liten effekt.

Som om ikke det var nedslående nok, kom det ytterligere to rapporter denne våren. En av dem sentralt plankontor, som skrev at skatter ikke er et universalmiddel for å veilede atferd. Og en for Finansiere, som slår fast at redusert momssats er et overpriset og lite målrettet virkemiddel for å gjøre mat rimeligere. Så tre studier med fellesnevneren: skatteeksperten sier nei.

Det virker som en fullført avtale. Men spesielt SEO-rapporten viser noen nyanser. For det er allerede noen få europeiske land som bruker nullvurdering, og SEO-en kunne ikke finne noe om søksmål i disse landene. Og på spørsmålet om hvem som tjener mest: I Norge kommer lavere inntekter mer til gode enn høye inntekter av lavere momssats. De spiste annerledes.

Og hvor kommer det faktum at folk bare skal spise 4% mer frukt og grønt fra? SEO antar at priselastisiteten på frukt og grønnsaker er -0,5. For hver prosentvis prisreduksjon øker forbruket med en halv prosent. Nesten hele prisreduksjonen havner hos forbrukerne. Dette bringer dem til en forbruksøkning på 4 %. Det er ikke et treff i luften, men det er heller ikke en sikkerhet. Det er mye studier som viser større effekter, spesielt hvis usunn mat blir dyrere samtidig. SEO skriver selv: jo større prisforskjell, jo flere vil kjøpe.

Likevel konkluderer SEO ganske bestemt med at «helseeffektene av en liten økning i frukt- og grønnsaksforbruket (4%) sannsynligvis er begrenset». Og det er rart, for SEO har ikke studert dette i det hele tatt. Et avsnitt indikerer at frukt og grønnsaker reduserer risikoen for sykdom, men hva er effekten av 4% mer forbruk på helsen til den nederlandske befolkningen: ingenting. Så hvilke effekter snakker vi om? Og hva er den lille?

Ja, momsreduksjon er et ikke-målrettet tiltak. Det er akkurat det som er målet

potens av tall

Det er her paradokset med forebygging kommer inn. Jeg ringer professor Frank van Lenthe, som spesialiserer seg på helseforskjeller ved Erasmus MC. Først vil han si noe om «framing»: overvekt betraktes som et individuelt problem, noe som gjør at store tall ikke er med i bildet. «Men ikke glem. Halve befolkningen er overvektig, så ikke bare de fattige. Du kan få en person med diabetes til å gå ned i vekt, men alt vil dø hvis du så sender folk inn i en verden full av hurtigmat og usunne supermarkeder.

Ja, momsreduksjon er et ikke-målrettet tiltak. Men la det være akkurat intensjonen. 4 % mer frukt og grønnsaker høres ikke mye ut. Og for enkeltpersoner betyr det heller ingenting, ingen går ned 10 kilo. «Men en liten prosentandel for alle er et stort antall på befolkningsnivå.» Befolkningen som helhet beveger seg litt mot den sunne siden og det gir mer helsegevinster for Nederland enn om man fokuserer tiltakene på enkeltpersoner.

Ingen vet hvor mye det vil gi. – Effekten av et universelt tiltak kan være liten, sier Maartje Poelman. «Men se på det i en bredere tilnærming.» Forskeren fra Wageningen har allerede fortalt regjeringen at en pakke med generelle tiltak gjør det mulig å bekjempe fedme og kroniske sykdommer bedre enn individuell informasjon, som i hovedsak når de mest utdannede. Jo mer universelle tiltakene samtidig er, jo større er fortjenesten. Og null prosent moms, og avgift på sukker, og forbud mot markedsføring mot barn, og, og, og.

Så når SEO foreslår at det finnes alternativer til nullvurdering som motiverer innbyggerne til å ta et sunnere kosthold, glemmer de to ting: at ethvert annet tiltak også møter innvendinger (bare tenk på hypen rundt havremelk som ikke faller inn under men hvis limonade er avgiftsbelagt). Og det gjør de ikke i stedet for null prosent skulle komme, men som en del av den totale pakken.

Irritert

Statssekretær Maarten van Ooijen (Folkehelse, ChristenUnie) er nå ganske forbanna over SEO-rapporten, ifølge Haag. Oppdraget var ikke å finne ut om det var mulig, men hvordan. Du trenger ikke å fortelle ham at det er komplisert. Men null prosent er avtalen, og han ba ikke om et alternativ. Han kan heller ikke komme på noe som vil få så mye: 4% mer frukt og grønnsaker. Van Ooijen har ennå ikke gitt et offisielt svar. Det vil være en tur de force å gå videre med planen uten å bli anklaget for å ha tatt ubrukelige tiltak på ryggen av en overspent skattemann.

Diskusjonen om betydningen av null prosent moms for frukt og grønnsaker er en babylonsk samtale mellom leger og skatteeksperter. De snakker et annet språk, med forskjellige definisjoner av effektivitet og effektivitet. Dette kommer også frem av at den eneste helseforskeren som deltok i SEO-forskningen som rådgiver, professor VU Ingrid Steenhuis, ikke er enig i funnene. Det svarer hun på spørsmål.

Økonomer har like rett som helsevitere, men de snakker om noe annet. Og det eneste som er sikkert: 1. januar 2024 vil momsen på frukt og grønt fortsatt være 9 %.