I begynnelsen av november brakte Norge hæren til en høyere beredskapstilstand. På grunn av den russiske trusselen er det nå stasjonert soldater på alle mulige viktige steder i Norge. Det samme gjelder for Torben og Andreas: «Du må alltid være klar for et oppdrag».

I hverdagen er de elever og lærere. Men i noen uker er Torben Tuv og Andreas Hammar bedre kjent som menig Tuv og sersjant Hammar. – Hvis du hadde spurt meg for et år siden om jeg noen gang ville bli utplassert til mitt eget land, hadde vi ikke trodd deg, sier Torben.

Uvirkelig

For masterstudenten fra Bergen er det ganske uvirkelig, sier han. Andreas, mattelærer og far til 4 gutter, ville heller ikke trodd det for ett år siden. «Men du må alltid være klar for et oppdrag,» sier han.

Torben er enig. «Du vet at du kan ringes opp hvis Norge trenger deg,» la han til. «Så det spiller alltid i bakhodet.»

Overvåk gass og olje

At de nå kalles skyldes russernes aktivitet i landet deres. De siste ukene har minst 7 russere blitt arrestert i Norge for å ha flydd droner på forbudte steder. En russisk spion fra Universitetet i Tromsø ble også avmasket og arrestert.

Av denne grunn er den norske hæren satt inn for å beskytte viktig olje- og gassinfrastruktur. For eksempel i Kollsnes, et gassbehandlingsanlegg ca 45 minutter fra Bergen. Her blir rundt 40 % av all gassen som Norge eksporterer behandlet og pumpet gjennom rørledninger til Europa. Dette utgjør rundt 5 % av EUs totale gassbehov.

«Sikkerhetsfølelse»

Der står Torben og Andreas vakt i døra. De har ikke hatt så mye å gjøre ennå, sier de. «Men lokalbefolkningen reagerer veldig positivt på vår tilstedeværelse. De føler seg trygge.»

Ifølge forsvarsminister Bjørn Arild Gram er militær tilstedeværelse på Kollsnes helt nødvendig: «Vi har gått inn i en ny fase», sier han.

«Sikre gass for Europa»

– Vi har sett Putin bruke energi som et våpen i konflikter, vi har sett eksplosjonene av Nord Stream-rørledninger og vi mottar jevnlig rapporter om uidentifiserte droner på norsk territorium, sa ministeren.

«Det er derfor svært viktig at vi sikrer vår gassforsyning til Europa. Derfor har vi økt beredskapsnivået ytterligere.»

Soldater som beredskapssignal

Om Kollsnes virkelig ligger høyt på russelista er tvilsomt ifølge Tor Ivar Strømmen. Han er sjøsjef og forsker ved Sjøforsvarets militærakademi.

– Kollsnes-anlegget er et altfor komplisert mål til å angripe. Soldatene der har absolutt en avskrekkende effekt, men fremfor alt tjener de et annet formål: å signalisere til russerne at vi er klare. At vi følger med på alt, og hvis de prøver noe, er det en god sjanse for at vi tar dem på fersken.»

Angrepsforsøk

Likevel er Strømmen overbevist om at det vil bli gjort et forsøk i løpet av de neste månedene for å gjennomføre et angrep, trolig på en offshore rørledning. – Den russiske ledelsen er i en eksistensiell krise, det er dårlig på alle fronter. Så de går for å gjøre for å snu strømmen.»

Dersom Norge lykkes med å stenge gassforsyningen til Europa, vil det få store konsekvenser for Europa, ifølge Strømmen. «Det vil føre til sosial uro hvis folk ikke kan varme opp hjemmene sine og til økonomisk kollaps hvis elektrisitet ikke kan produseres. Oppfordringen til å forhandle med Russland vil øke. Og slik kan Russland fortsatt kreve en seier.»

All informasjon lagt ut

Norges tradisjon for vidåpenhet har gitt russerne mye kunnskap, sier Strømmen. «Vi naive nordmenn har nettopp lagt alle slags sjøkart på nett. Dessuten har alle mulige russiske forskningsfartøyer og andre mistenkelige fartøyer i årevis flytet rundt på strategiske steder. De vet alt de trenger å vite for å kunne utføre et angrep .»

Strømmen er imidlertid ikke bare pessimistisk. Han tror nordmennene vil være fullt i stand til å forsvare seg mot et angrep. «Et angrep kan ikke utelukkes hundre prosent, og det vil kreve mye innsats, men vi har sørget for at én gjerningsperson blir tatt svært høyt. Jeg kan dessverre ikke fortelle deg hvordan vi har gjort dette, dvs. hemmelig informasjon.»