UKRAINSK VERSJON / Українська версія

Vi snakker til deg den dagen Ukrainas president Volodymyr Zelensky talte til Stortinget. Og det norske parlamentet vedtok selv å betale Ukraina 75 milliarder kroner, eller om lag 32,309 milliarder zloty, som bistand.

I begynnelsen av mars i fjor, nesten umiddelbart etter at Russland begynte sin regulære invasjon av Ukraina, inviterte jeg president Zelenskij til å tale i Stortinget.

På den tiden ble den ukrainske lederen den tredje lederen av et annet land i Norges historie som mottok en slik ære fra parlamentet vårt. En av de tre utenlandske lederne var for øvrig Storbritannias daværende statsminister Winston Churchill. Dermed, nesten et år etter mitt forslag, talte president Zelensky igjen til de norske parlamentarikerne. Og dette skjedde akkurat på dagen for den heftige diskusjonen om hjelpeprogrammet til Ukraina.

Norge har vist den beste siden av sitt demokrati ved å gå sammen til støtte for Ukraina. Nesten alle politiske partier representert i parlamentet støttet Ukrainas hjelpeprogram. Den ble designet for de neste fem årene. Vi kan derfor være sikre på at selv om det blir en endring i Stortinget etter neste valg, vil Ukraina uten unntak få Norges støtte.

8. mai i fjor besøkte du Kiev, hvor du møtte president Zelensky og styreleder for Verkhovna Rada Ruslan Stefanchuk.

Jeg synes det var veldig symbolsk å besøke Ukraina den dagen – dagen for vår frihet og seier [w drugiej wojnie światowej – przyp.ed.]. Og for Ukraina og dets leder var det et stort tegn på støtte. Jeg ønsket å reise til Kiev for å uttrykke min støtte til ukrainerne. Og det anser jeg som rettferdig.

Hvilket inntrykk gjorde Volodymyr Zelensky på deg under det personlige møtet? Hva imponerte deg mest under denne turen til Ukraina?

Jeg må si at jeg så en sann leder av landet og en historisk skikkelse. Under dette besøket preget flere øyeblikk meg. Jeg så hvordan medlemmer av det ukrainske parlamentet, uavhengig av risikoen, vedtok viktige lover for landet deres under et missilangrep fra Hviterussland. Min kollega Ruslan Stefanchuk, leder av Ukrainas øverste råd, sa til parlamentsmedlemmer den gang: «Ikke se på himmelen, se på hva som skjer i landet og stem for demokratiske endringer. Det er vanskelig for meg å forestille meg hvordan medlemmer av det norske stortinget ville opptrådt i en lignende situasjon.

Og et av de største inntrykkene på meg var besøket i Bucza [w tej podkijowskiej miejscowości w okresie luty-marzec 2022 r. rosyjscy żołnierze dokonali zbrodni na ludności cywilnej – przyp.red.]hvor jeg møtte en lokal prest. Han fortalte meg mange personlige historier om de fire hundre menneskene fra Bucha som ble torturert og drept av russerne. En gang døpte denne presten dem, forrettet ekteskapets sakrament for dem og bekjente dem. Og så måtte han også yte tjenester på kistene til dem, blant dem var det mange mennesker han kjente personlig. Det er vanskelig å tro at dette skjer i det 21. århundres Europa.

Herr president, hvordan er forholdet mellom parlamentene i Norge, Polen og Ukraina nå?

Vi er i konstant kontakt med min venn Ruslan Stefanchuk, styreleder for Verkhovna Rada i Ukraina. Jeg har allerede sagt at i begynnelsen av Russlands storstilte aggresjon i Ukraina inviterte vi Volodymyr Zelensky til å tale i Stortinget. [Wystąpienie odbyło się poprzez połączenie wideo – przyp.red.]

Samtidig, i mars 2022, reiste jeg til Polen, hvor jeg møtte Tomasz Grodzki, president for Senatet i Republikken Polen. Vi diskuterte spørsmålet om støtte og integrering av tvangsflyktninger fra Ukraina. På den tiden tok Norge imot ca 9-10 000. Ukrainere og Polen ca 2 mill. Jeg var derfor veldig interessert i den polske erfaringen om hvordan man så mye som mulig kan forenkle tilpasningen i landet til mennesker som flykter fra krigen i Ukraina. Jeg besøkte også ukrainerne som var i Polen på den tiden og uttrykte min støtte til dem.

Etter 24. februar 2022 økte støtten til landets reise til NATO betydelig i det ukrainske samfunnet. Ukrainerne blir stadig mer overbevist: Hvis landet deres allerede var medlem av Alliansen, ville Russland aldri våget å utføre et vanlig væpnet angrep. Så jeg vil gjerne spørre om Ukrainas utsikter i NATO. Hvordan samarbeider våre land, Norge og Polen, innenfor NATO? Og har Ukraina en sjanse til å bli medlem av Alliansen etter slutten av denne krigen?

La meg minne om at Norge var et av grunnleggerne av NATO. Etter å ha reflektert over erfaringene fra andre verdenskrig, hadde Norge allerede forstått viktigheten av å skape en sikkerhetsallianse i Europa. På den tiden prøvde vi å forene oss med landene i den frie verden, for å skille og forsvare oss fra Sovjetunionen.

Etter Russlands brutale invasjon av Ukraina ble samholdet i alliansen betraktelig styrket.

Hva med Ukrainas utsikter i NATO?

Som representant for parlamentet kan jeg ikke gi et klart svar på spørsmålet om Ukraina vil bli medlem av Alliansen og når det vil skje. Imidlertid observerer vi alle et nært samarbeid mellom Ukraina, NATO og EU.

Hvordan vurderer du det faktum at etter det massive angrepet på Ukraina erklærte to land – Sverige og Finland, som i årevis holdt seg utenfor den nordatlantiske alliansen – seg klare til å bli med i NATO?

Da jeg i februar 2022 avla mitt første offisielle besøk som stortingspresident i Sverige, spurte min kollega meg: hvordan er det å være medlem av NATO?

Hva gir det av sikkerhet? Da den regulære krigen mellom Russland og Ukraina begynte, så og forsto de selv alt.

Deres beslutning om å bli med i NATO er derfor ganske logisk. Dette vil utvilsomt styrke Alliansen som helhet og dens nordlige retning spesielt, ettersom Norge har en vid maritim grense og grenser til Russland helt i nord. Finland har en av de største landegrensene i Europa med Russland.

Allerede, uten å vente på at våre naboer skal slutte seg til Alliansen, gjennomfører vi felles militære øvelser som tar sikte på å forbedre koordineringen av våre lands militære enheter.

Hvordan håndterer Norge russiske trusler i Arktis? Finnes det en plan for et mulig russisk angrep i Arktis?

Nabolaget med Sovjetunionen var en av de avgjørende faktorene for Norges medlemskap i NATO.

Vi overvåker og vurderer hele tiden situasjonen i nord. Spesielt ser vi russisk aktivitet i Arktis. Og selv om det ikke betyr at Russland plutselig vil angripe, er Norge, som andre NATO-nasjoner, i høy beredskap.

Litt om økonomien. Gitt Europas tilbaketrekking av russiske energiressurser, hvordan vurderer du utsiktene for gassrørledningen Baltic Pipe og gassforsyningen fra Norge til Polen? Spesielt i sammenheng med Polen, og i fremtiden Litauen, Latvia og Estland, som har blitt uavhengige av russisk gass. Finnes det noen samarbeidsprosjekter mellom Norge og Polen innen fornybar energi?

Krigen mellom Russland og Ukraina har forårsaket en alvorlig energikrise i Europa. For å beskytte europeiske land har Norge økt sin egen gassproduksjon med 10 %. Dette er en svært betydelig økning. Men det er berettiget. Tyskland har fylt sine gasslagre til 40 %. takket være norsk gass. Men hvis vi snakker om langsiktige planer, bør vi tenke på utvikling av alternative og fornybare energikilder.

Dermed Norges største energiselskap – Equinor [28 lutego 2022 r., w związku z inwazją Rosji na Ukrainę, ogłosiła zakończenie swojej działalności w Rosji i wyjście ze wszystkich wspólnych przedsięwzięć. I już na początku marca tego samego roku Equinor zaprzestał handlu rosyjską ropą – przyp.red.] forstår behovet for å investere i prosjekter knyttet til fornybare energikilder.

Vi snakket om det under mitt besøk i Polen. Dette gjaldt spesielt byggeprosjekter for vindkraftverk.

Intervjuet av Volodymyr Buha

Oversatt av Olga Alehno

Kilde: niezalezna.pl

Volodymyr Bouha

Laster inn notatet…