VSHvordan kan det ha seg at Frankrike, hvis totale overflateareal ikke når 0,5 % av jordklodens overflate, kan «produsere så mange idrettsutøvere på veldig høyt nivå? «Enten i fotball (Kylian Mbappe), rugby (Antoine Dupont), håndball (Nikola Karabatic), basketball (Victor Wembanyama), svømming (Léon Marchand), judo (Teddy Riner, Clarisse Agbégnénou) eller skiskyting (Julia Simon) Franske idrettsutøvere fortsetter å skinne på høyeste nivå. Et «mystisk» fenomen som Philippe Labro prøver å tyde.
«Vi må først huske at de olympiske leker i Roma i 1960 var en katastrofe for fransk idrett», minnes forfatteren. Tricolor-utøverne kom tomhendt tilbake fra Italia med bare fem medaljer og ingen i gull. En ydmykelse som vil oppmuntre general de Gaulle til å lansere et stort program for demokratisering av sporten, hvis virkninger fortsatt merkes i dag.
LES OGSÅPhilippe Labro – OL i Paris 2024: vil vi være klare?
Men det gjenstår en selvmotsigelse som er reist av journalisten. «Hvordan har det seg at disse individualistene som vi er, er veldig gode i lagidretter og mindre i individuelle idretter? Det er et utrolig paradoks. Uansett «det er dette lille mysteriet, dette vakre mirakelet, som lar oss vente på de olympiske leker med en viss dose optimisme», avslutter skribenten.
Få alle nyhetene rett i innboksen din!
Fra mandag til fredag, motta hver morgen
hovednyhetene:
politikk, økonomi, samfunn, sport…
dmp
Sosiale medier-narkoman. Frilanstenker. Hipstervennlig alkoholfan. Popkulturnerd