For de som fortsatt lette etter et tegn i tiden: I Norge i dag er det valget mellom kuler for Ukraina eller kattevideoer for TikTok. Det var Nammos konsernsjef som var i avisen sist helg FinancialTimes slo alarm: «Veksten vår er kompromittert av lagringsplass for kattefilm. Nammo produserer blant annet det velkjente antitankvåpenet M72, og har sett mange bestillinger komme de siste månedene etter krigen i Ukraina. Selskapet ønsker nå å åpne en ny fabrikk ved Raufoss, 100 kilometer nord for Oslo, men det er ikke nok strøm. Det nye datasenteret i samme region, som har TikTok som hovedkunde, har overtatt den tilgjengelige kapasiteten. Førstemann til mølla – sånn fungerer det i et fritt marked.

TikTok-regler er nødvendige og raske.

De som er imot TikTok kan stole på mye forståelse. For to uker siden forbød statsminister Alexander De Croo (Open VLD) appen, i det minste for føderale embetsmenn. Det var ikke på grunn av strømforbruket til de sosiale mediene, men av sikkerhetsmessige årsaker: «Du må ikke være naiv», sa De Croo. «TikTok er et kinesisk selskap som er tvunget til å samarbeide med kinesiske etterretningstjenester.» Tidligere har også den flamske regjeringen forbudt appen for sine ansatte, det samme gjorde de europeiske institusjonene. Paris gikk videre. Frankrike – ofte vinner av europamesterskapet i Dirigisme – utestengt Netflix, Candy Crush og til og med Twitter i ett slag. Merkelig nok skjedde alt dette relativt stille forrige uke. Det virket som om vi ikke var klar over at det var usynlig, eller i det minste etter andre verdenskrig: Europeiske myndigheter forbyr et medieutsalg.

Tiltakene som nå tas er likevel for forsiktige snarere enn for drastiske. Regler for TikTok og andre sosiale medier er nødvendige og raske. Fordelene med Twitter eller Instagram er udiskutable, men noen kritikk er berettiget. Apper reduserer oppmerksomhetsspennet vårt, de sprer falske nyheter og personvernet vårt, og de bruker alt for mye energi. Men nonsjalansen vår forble. Endelig er det nå, motvillig, regulering som går utover ineffektiv selvregulering – se også tobakksindustrien og bilsektoren.

TikTok er den første som dukker opp. Dette ble klart igjen i forrige uke, da Shou Zi Chou, administrerende direktør i Tiktok, kom for å forsvare seg i den amerikanske kongressen. Noen politikere er nok en gang forbløffet over deres teknologiske uvitenhet, som New Yorkere BEMERKE. For eksempel lurte en kongressmedlem, en republikaner fra North Carolina, på om TikTok også bruker Wi-Fi hjemme – ja, som hele internett. Men en annen republikaner stilte et smartere spørsmål, som umiddelbart forklarte hvorfor vi burde være strengere på TikTok enn på Instagram. Han spurte om det kinesiske kommunistpartiet hadde gitt TikTok i oppdrag å spionere på amerikanske journalister. Konsernsjefen svarte innledningsvis benektende. Da spørsmålet ble gjentatt, sa han: ««Spionering» er ikke det rette ordet for å beskrive det.» Svaret sier over tusen TikTok-videoer.

Den amerikanske publisisten Neil Postman vil bli husket for sin bok Vi har det morsomt, et skjærende stykke kulturpessimisme fra 1980-tallet mot «den hjerneblødningseffekten av CRT». Postmann døde i 2003. Heldigvis slapp mannen unna kattevideoer på TikTok. Men i dag er intellektuell tyngde ikke lenger den eneste faren for de siste mediene. Den anerkjente psykologen Jonathan Haidt – heller ikke en idiot – mener bestemt at fremkomsten av sosiale medier er en direkte årsak til sviktende psykisk helse – spesielt blant jenter. Og han er ikke alene. I USA vil storteknologi snart måtte forsvare seg i et lite skred av søksmål, hovedsakelig som involverer en håndhevbar minimumsalder.

Handlingene mot TikTok de siste ukene er lite mer enn symbolikk. De gjelder kun for offentlige ansatte, og selv for dem er det fortsatt mange måter å utilsiktet overføre all data til storteknologi. Selvfølgelig: vi trenger snarest å gjenvinne kontrollen over alle dataene våre, ikke bare TikToks. Men i mellomtiden er det ikke feil å være mer kritisk til kinesiske selskaper enn til Silicon Valley. Den ukrainske hæren vil takke oss.