Et ramaskrik, i hvert fall i de berørte selskapenes øyne. Siden kunngjøringen av prosjektet i slutten av september har debatten fortsatt å vokse: Sentrum-venstreregjeringen vil fra januar 2023 innføre en ny skatt på 40 % på leie av ørret og spesielt laks, hvorav Norge er verdens største produsent.

Årsak: det er utnyttelse av en felles naturressurs – nemlig tilgang til fjorder og vann for havbruksparker, gitt gjennom kvoter – som produsentene drar nytte av. «Havbruk tjener milliarder av kroner fra våre felles ressurser. Regjeringen foreslår at en økt andel av verdiskapingen skal komme tilbake til samfunnet.»understreker Finansdepartementet i en pressemelding.

I kjølvannet av kunngjøringen stupte titlene til gigantene i sektoren (små selskaper ville bli spart for skatten), som Mowi, SalMar eller Grieg Seafood, umiddelbart 20% til 30% på Oslo Børs. De sier at den nye skatten vil heve marginalskattesatsen på lakseoppdrettsanlegg til 62 %, og mange har allerede kunngjort at de vil stanse planlagte investeringer hvis den trer i kraft. «Regjeringen ønsker å slakte ned en av de viktigste næringene for fremtidens Norge» sa Geir Ove Ystmark, leder i Norges sjømatlag.

«Bred konsensus»

Reaksjoner kvalifisert som «nesten hysterisk» av journalist Harald Birkevold, i en redaksjonell Daglig Stavanger Aftenbladpublisert 12. oktober. Han minner om at John Fredriksen, eieren av Mowi, verdens nummer én i sektoren, «har for lengst naturalisert seg som kypriot for å slippe å betale inntektsskatt i Norge». Og at laksenæringen sammen med oljenæringen er den mektigste pressgruppen i landet. I tillegg vil store fradrag være mulig ved investeringer, noe som begrenser omfanget av avgiften.

Dessuten er det ikke bare lakseoppdretterne som er bekymret. Vindkraftprodusenter vil også bli beskattet, og vannkraftprodusenter vil se avgiften de allerede betaler øke. Dette av samme grunn: utnyttelse av felles ressurser. Hele systemet ville skaffe 33 milliarder kroner (3,2 milliarder euro) i ekstra skatteinntekter. Hva skal delvis gjøres for å møte økningen på 100 milliarder kroner i utgifter som forventes i 2023, spesielt for mottak av ukrainske flyktninger og støtte til husholdninger i møte med skyhøye strømpriser.

Du har 29,65 % av denne artikkelen igjen å lese. Følgende er kun for abonnenter.