Den vanskeligstilte stillingen til kvinner sammenlignet med menn i Nederland vil forsvinne raskere i årene som kommer enn det som har vært tilfelle hittil. Dette spår lederen av det nederlandske bidraget til en global studie om ulikheter mellom menn og kvinner. Den er støttet av Sosial- og kulturplankontoret (SCP) og eksperter.
Ulikheten i muligheter mellom menn og kvinner har vært avtagende siden minst 2006. Ifølge forskningsdirektør Henk Volberda skyldes den planlagte nederlandske akselerasjonen til fordel for kvinner nylig regjeringspolitikk.
Et eksempel er betalt foreldrepermisjon. Siden august i fjor har arbeidende mødre og fedre fått utbetalt 70 % av lønnen i ni uker hvis de passer på sine nyfødte.
Interesseorganisasjoner kritiserte tiltaket. Det ville ikke gå langt nok, spesielt for unge foreldre med lav inntekt. Men Volberda tror betalt foreldrepermisjon vil ha en positiv effekt for unge mødre på sikt.
Fedre og mødre kan fordele omsorgsoppgavene jevnere takket være permisjonen, forklarer bedriftsadministratoren. Det samme gjelder dersom praksisen gir tilnærmet gratis barnepass for yrkesaktive foreldre.
CBS statistikkbyrå fant onsdag etter en undersøkelse at etter fødselen av det første barnet fortsetter særlig mødre å jobbe mindre. Selv om mange foreldre ønsker å dele arbeidet og omsorgen for barna likt, gjør de ofte ikke det.
Større involvering av partnere
Professor Renske Keizer ved Erasmus University Rotterdam, som har spesialisert seg på foreldreoppdragelse, forventer at betalt foreldrepermisjon vil ha positive effekter på to områder. Disse effektene er særlig gjeldende når permisjonen er fullt ut refundert.
«Vi vet fra forskning at større partnerengasjement i barnepass er assosiert med positive resultater for barnet, moren og partneren,» sier Keizer.
«Videre, under de rette omstendighetene, kan betalt foreldrepermisjon spesielt for partneren bidra til å øke kvinners deltakelse på arbeidsmarkedet. Og dermed også til å øke kvinners økonomiske uavhengighet.»
European Institute for Gender Equality (EIGE) har forsket på foreldrepermisjon i EUs medlemsland. «Hvis kompensasjonen er mer enn 66% av lønnen, oppmuntrer dette nybakte fedre til å dra nytte av det,» forklarer en talsperson. «Som et resultat kan mødre delta bedre på arbeidsmarkedet, noe som forbedrer deres posisjon.»
Over de nieuwe Nederlandse data
- Hoogleraar Strategie en Innovatie Henk Volberda heeft de Nederlandse data verzameld voor het onderzoek van het World Economic Forum (WEF) naar ongelijkheid tussen mannen en vrouwen wereldwijd. Dat doet hij sinds 2006 elk jaar. De gegevens zijn nog niet openbaar.
- Volberda is leider van het Amsterdam Centre for Business Innovation (ACBI) van de Universiteit van Amsterdam. Dat heeft de Nederlandse gegevens voor het WEF-onderzoek in beheer.
- Het ACBI stuurt jaarlijks uitgebreide vragenlijsten naar de managers van bedrijven. Ook maakt het ACBI gebruik van openbare gegevens, via bijvoorbeeld statistiekbureau CBS. Het onderzoeksteam kijkt naar gezondheid, onderwijs, invloed in de politiek en werk.
SCP forventer også en akselerasjon
SCP-økonom og sosiolog Maroesjka Versantvoort mener også kjønnsgapet kan lukkes raskere. Statlige tiltak som betalt foreldrepermisjon kan hjelpe.
«Dette kan være et insentiv til å kombinere arbeid og omsorg og for å bedre balansere arbeidsdelingen mellom menn og kvinner,» sier Versantvoort. Men hun forventer at det ikke vil være mulig å eliminere etterslepet helt med disse tiltakene alene. — Det skal mer til.
Versantvoort er et eksempel på helsevesenet. Kvinner er overrepresentert der. «Kvinner er mer tilbøyelige til å ta et forstudiekurs for et yrke der det er mer vanlig å jobbe deltid. De som jobber deltid har mindre sannsynlighet for å komme opp i en ledende stilling.»
Det er en deltidskultur i Nederland. Dette er blant annet fordi mange kvinner ønsker det for seg selv. Men ifølge Versantvoort har dette også med strukturen på arbeidsmarkedet å gjøre.
– På grunn av timeplanene i helsesektoren, for eksempel, er det svært vanskelig å jobbe fulltid, og derfor er det lettere å få høyere og bedre betalte stillinger, forklarer hun. — Det er derfor fortsatt en oppgave for regjeringen og arbeidsgiverne.
Representantskapskvote fremmer likestilling
Siden januar 2022 har en lovfestet kvinnekvote vært gjeldende i representantskapet i store selskaper. De må bestå av minst en tredjedel av kvinner. Denne utviklingen fremmer også likestilling for kvinner.
Kvinnekvote har også en tilleggseffekt, sier forskningsdirektør Volberda. «Jenter ser flere eksempler for å strebe etter slike stillinger senere.»
Allerede i september i fjor var det kjent at børsnoterte selskaper for første gang hadde oppnevnt flere kvinner enn menn i disse styrene.
Den nederlandske Female Board Index 2022 undersøkte 89 børsnoterte selskaper. Året før hadde antallet respondenter til lovens krav økt fra 61 til 72. Kvinneandelen hadde økt fra 33 til 38 %.
Det er foreløpig ingen kontingent for styrer, som har ansvaret for den daglige ledelsen av et selskap. I året til september 2022 var kun 5 av 32 nyansettelser i børsnoterte selskaper kvinner. Det var til og med en betydelig lavere andel enn tidligere år. Den totale andelen kvinnelige styremedlemmer holdt seg på 15 %. Året før var det 14 %.
«Som regjering, gå foran med et godt eksempel med en kvote for kvinner»
Volberda mener det er en god idé om regjeringen også innfører en kvinnekvote. Han sa at det ville være et godt eksempel.
Det er også rom for forbedringer lønnsmessig. I november rapporterte CBS at kvinner fortsatt tjener mindre enn menn. Dette gjelder også etter justering for for eksempel utdanningsnivå, yrkeserfaring og stillingsnivå. Forskjellen minket litt hvert år mellom 2008 og 2020.
I 2020 tjente kvinner rundt 6 % mindre enn menn i næringslivet etter justering. I regjeringen var det rundt 3 %.
Volg vrouwenrechten
Ta igjen Island og Norge
Rangeringen av ulikheter mellom kvinner og menn publiseres hvert år av World Economic Forum (WEF). De mer enn 140 deltakerlandene har allerede sendt inn data for neste rangering. Volberda er usikker på om årets nye nederlandske politikk vil resultere i et hopp på listen ennå.
Nederland kom på den siste listen på 28. plass, godt under nabolandene Belgia (14. plass) og Tyskland (10.). «Det bare sildret ned,» sier Volberda. — Vi har svingt mellom tjue og tretti de siste årene. Men han tror landet vårt vil ta igjen lederne Island og Norge raskere i årene som kommer.
Frilans popkulturelsker. Typisk nettguru. Prisvinnende gründer. Hengiven bacon-banebryter. Musikkviter
