Sjefredaktør for avisen Diena, Gatis Madžiņš, påpeker at: «I lys av den økte interessen fra individuelle institusjoner, tjenestemenn og media de siste dagene for beregningene som Diena har gjort angående de potensielle konsekvensene av 600 millioner euro for det latviske statsbudsjettet, ønsker avisen Diena å utelukke enhver manipulasjon i forbindelse med det potensielle journalistiske anslaget og uttrykker håp om at den plutselige og samtidige interessen og presset fra massene på forfatteren av artikkelen ikke vil være en del av en organisert kampanje .»

I dagens utgave av 13. desember De økonomiske konsekvensene kan være ødeleggende, på grunnlag av sine kilder og beregninger, konkluderer med at for den latviske økonomien, kan avgjørelsen fra Konkurranserådet i tilfelle av «byggerkartellet» skape behov for å finne totalt 600 millioner euro i tilleggsmidler for å dekke bøter og utgifter. Kampanjens offentlige interesse de siste dagene, de nylige publikasjonene til Velve-selskapet kontrollert av Mar Martinsson, som er i total motstrid med kunngjøringene fra Konkurranserådet om saken, og under press anser vi det som nødvendig å forklare grunnlaget for våre beregninger .

Vi understreker også at, gitt sakens viktighet, vil Diena ikke begrense seg til å lage en publikasjon, men vil fortsette å analysere situasjonen, statusen til beslutningsprosessen til konkurranserådet, spesielt at vi har sendt tilleggsspørsmål til en rekke høytstående embetsmenn (tjenestemenn) i landet, hvis svar vi håper å få i nær fremtid.

For å gå tilbake til spørsmålene mottatt av Diena om anslagsvis 600 millioner euro, informasjonskilder osv., vil vi fremheve følgende.

Informasjonskilden er i hovedsak avgjørelsen fra Konkurranserådet, som har blitt anket i retten og ennå ikke har trådt i kraft angående betaling av boten og mulige rettelser fra EU-kommisjonen. I lys av at vedtaket ennå ikke er trådt i kraft på de nevnte punktene, er ikke alle potensielle rettslige konsekvenser som kan oppstå for eksempel for statsbudsjettet kjent. Diena har av den grunn også konsultert flere konkurranserettslige advokater, som har gitt uttrykk for svært like meninger om sakens videreføring, dersom retten ikke opphever avgjørelsen til KP. Størrelsen på kartellet og summene det er snakk om er virkelig enorme, så det gir like mye mening at publikum og Days interesse i denne saken ville blitt økt dersom retten stadfestet avgjørelsen.

I følge opplysninger gitt av Konkurranserådet deltok 10 byggefirmaer i «byggerkartellet» og innenfor kartellet identifiserte KP minst 70 «karteliserte» offentlige kontrakter til et samlet beløp på 686 989 991 euro.

Det absolutte flertallet av prosjektene som gjennomføres innenfor rammen av det påståtte kartellet er objekter under kontroll av stat og kommuner. Tilbudskontraktene er inngått med direkte involvering og deltakelse fra nasjonale og kommunale institusjoner, og samarbeidet mellom byggefirmaer og nasjonale og kommunale institusjoner har pågått i lang tid. Det er ingen grunn til å tro at en så ambisiøs prosess med så mange kontrakter kan settes i gang uten oppdragsgivers viten.

Den tilgjengelige informasjonen viser at KP tok avgjørelsen angående den forbudte avtalen basert på samtaler overhørt av KNAB, og ikke ved å sjekke hvert enkelt «karteliserte» marked separat. Offentlig tilgjengelig informasjon om samtaler avlyttet av KNAB lar oss også konkludere med at «kartellet» kan ha blitt hjulpet av politikere og statlige/kommunale embetsmenn. Ir magazine skrev tidligere at navnene på rundt 10 politikere var i saken. LSM.lv-portalen rapporterte også om dette.

I samsvar med punkt 30 i vedlegg 5 til retningslinjene for økonomistyring, er det forbudt å anvende økonomiske korreksjoner på følgende beløp med samtykke fra søkerne (Administrasjonsrådets retningslinjer nr. 2.7 om søknaden finansielle korreksjoner, som påpeker inkonsekvensene funnet i implementering av EU-midler, inndrivelse av urettmessig påløpte utgifter 2014-2020 i løpet av planperioden):

a) 10 %, hvis saksøkerne utførte den forbudte avtalen uten hjelp fra en person fra styrings- og kontrollsystemet eller oppdragsgiveren, og et av selskapene som er involvert i den forbudte avtalen, inngikk kontrakten spesifikt;

b) 25 %, hvis bare samarbeidsdeltakere/-selskaper deltar i anskaffelsesprosessen, har konkurransen blitt betydelig begrenset;

c) 100 %, dersom personen i styrings- og kontrollsystemet eller oppdragsgiver deltok i prosessen med forbudte avtaler mellom tilbydere, ved å yte bistand til budgivere som gjennomfører forbudte avtaler, og en av tilbyderne som deltok i opprettelsen av forbudte avtaler inngått den konkrete kontrakten.

Således, hvis hver inngått kontrakt ikke blir undersøkt og evaluert separat, men det antas at alle «karteliserte» kontrakter ble implementert innenfor rammen av kartellet, er det grunn til å tro at ved ikrafttredelsen av avgjørelsen fra KP, utvinningen kan målrettes mot en stor del av 686 989 991 euro (som må trekkes fra statens og kommunenes medfinansiering, som generelt er i størrelsesorden 10 %-20 %).

Det skal her tas i betraktning at en rekke av de involverte byggefirmaene, også etter perioden nevnt i KP-vedtaket (tidspunktet for de avlyttede telefonsamtalene), deltok i og vant offentlige kontrakter medfinansiert av EU , som finansieringsbegrensninger kan også gjelde. Det gjøres oppmerksom på at fra og med 1. januar 2023 trer også endringer i lov om offentlige anskaffelser i kraft, som foreløpig uklart gjelder direkte for søkere som vedtak om konkurransebrudd kan tre i kraft.