Et stort antall entreprenører kan objektivt sett ikke ha råd til å heve lønningene neste år med et beløp som vil oppveie eller i det minste nærme seg inflasjonen. Selv i sektorer der årlige lønnsøkninger på mer enn 10 % har vært vanlig til nå, vel, med ensifrede, generelt mange steder – rundt 5 %, er det slik Confederation of Latvian Employers , som representerer gründere, karakteriserer situasjonen . Det vil være mangel på virksomheter som kun fokuserer på hjemmemarkedet, men optimismen har også falt for eksporthandlere.

Andris Bite

President for konføderasjonen av latviske arbeidsgivere

«Resesjonen har startet i verden. I de store eksportmarkedene vil mange sektorer oppleve et fall i forbruket, men samtidig vil prisene på energi og materialer være høye. Det vil derfor være praktisk talt umulig å holde tritt med inflasjonen. med lønnstillegg.»

Bank of Latvia understreker at lønnsøkninger bør baseres på produktivitetsvekst. En mekanisk økning i lønningene til inflasjonsnivået under eksisterende forhold kan forårsake enda mer skade, en pris-lønnsspiral ville oppstå og ville ikke forbedre arbeidernes reelle kjøpekraft.

Ieva Opman

Bank of Latvia økonom

«Spørsmålet er om firmaet er villig til å redusere sine profittmuligheter eller om det flytter kostnadene til forbrukeren ved å øke den endelige prisen på produktet. I dette tilfellet, hvis lønnsveksten overføres til prisene, forsterker det effekter på inflasjonen tilsvarende.»

Uansett kan det hende at et stort antall ansatte ikke forstår dette og vil prøve å dytte arbeidsgiveren opp i et hjørne ved å spille oppsigelseskortet. Union of Free Trade Unions of Latvia utelukker ikke muligheten for at et økende antall ansatte i private selskaper ønsker å melde seg inn i fagforeninger. Med krav om høyere lønn er ansatte i private selskaper i massiv streik i år, for eksempel i Storbritannia.

Egils Baldzens

President for Union of Free Trade Unions of Latvia

«Streiker er også mulig. Dette er vi veldig klar over. Det er et ærlig uttrykk for misnøyen din. Det kan også skje i privat sektor.»

«Presset for å kreve høyere lønn kan føre til at det ikke er noe sted å jobbe i morgen. Selskapet kan betale så mye det kan tjene,» sier Andris Bite, president for Confederation of Latvian Employers.

En økning i lønningene er nødvendig, understreker banken «Citadele», fordi folks spare- og kontosaldo går drastisk ned, og det er til og med en tendens til å ta opp forbrukslån til daglige behov.

Martin Abolins

økonom i «Citadele»-banken

«Hans økonomiske situasjon er mer komplisert, du kan se det. Jeg vil si at dette året er et slags eksepsjonelt år. En del av inflasjonen er energipriskrisen. Vi forventer imidlertid at neste år vil prisene normalisere seg og det vil være avtar.»

For at arbeiderne skal ha mer penger, selv om lønnen ikke økes vesentlig, ber fagforeningene regjeringen redusere skattetrykket på arbeidsstyrken, øke det ikke-skattepliktige minimumet betydelig.

Egils Baldzens

President for Union of Free Trade Unions of Latvia

«Det er ikke bare de lave og omtrentlige lønningene som må heves, men det ikke-skattepliktige minimumskravet for gjennomsnittslønn må også heves. Per i dag er terskelen som minimum gjelder, i hvert fall delvis, skattepliktig på 1800 euro. Vi si – vi trenger 2300. Det er bra at regjeringserklæringen inneholder en forpliktelse til å gå over til prinsippet om renhold.»