Lidenskapene er høye i Norge for en særavgift på lakseoppdrettsanlegg.

Innfør lakseavgift

Norske myndigheter har foreslått å innføre en grunnleieavgift for vannforekomster. Det kalles også lakseavgiften. For oppdrettsanlegg vil dette bety at de må avstå inntil 40 % til staten. del av overskuddsskatten.

Frem til nå ble 22 % belastet for virksomhet i norsk territorialfarvann. Inntektsskatt. Legger vi til grunnleien for vannforekomster, kan den samlede beskatningen av virksomheten komme opp i 62 %.

Lidenskaper har også blitt vekket av det faktum at regjeringen har til hensikt å differensiere grunnrenten til vannmassene. Mindre eller nystartede lakseoppdrettere ville ikke betale for det. Store bedrifter som allerede er etablert i oppdrettssektoren ville betale høyest.

Skatten vil bli brukt på lakseoppdrettere som produserer mer enn 5000 i året. tonn laks. Omsetningsbeløpet oppgis også. Tilleggsskatten vil bli beregnet på mengden laksesalg, som er mer enn 400 millioner per år. norske kroner (ca. 37 millioner euro).

Fakta: Litauiske innvandrere jobber også med foredling av laks som er oppdrettet i Norge. Foto «Nrk.no».

Vilkår for å dele et selskap

Den store norske havbruksnæringen ser på lakseavgiften som skammelig dårlig. Det er i dag rundt 350 store lakseoppdrettsanlegg i Norge som vil bli direkte berørt av grunnleien for vannforekomster.

Representanter for store norske lakseoppdrettsanlegg har allerede truet med å avvikle selskapene for å unngå den ganske høye tilleggsskatten.

Representanter for store norske lakseoppdrettsanlegg har allerede truet med å avvikle selskapene for å unngå den ganske høye tilleggsskatten. Dette anbefales også av norske banker.

«Hvis du oppretter flere foretak med forskjellige eiere og holder produksjonsvolumet på fem tusen tonn per år, vil ingen av de nye foretakene måtte betale tilleggsskatt,» forklarte bankfolkene.

Statssekretær Lars Vangen har advart om at dersom selskaper deles opp og drives av samme person eller nære slektninger, må det brukes et enhetlig produksjonsregnskapssystem.

Representanter for norske myndigheter forsikrer at tilleggsavgiften for utleie av vannforekomster knyttet til fiskeoppdrett ikke innføres for ingenting. Oppdrett av fisk i naturlige vannområder forårsaker betydelig skade på miljøet.

Norge er et land som implementerer en rekke innovasjoner slik at «renere» skip basert på ny teknologi navigerer i fjordene.

Det er ikke overraskende at målet er å innføre tilleggsbeskatning for oppdrettsanlegg som opererer i naturen, også i fjorder.

Konsekvenser: I Norge avles laks i spesielle oppdrettsanlegg i et forurenset naturmiljø på grunn av høye konsentrasjoner. Foto «Nrk.no».

Skatten vil også ramme litauere

Den såkalte norske lakseavgiften ville også få konsekvenser for Litauen. Mesteparten av laksen som er tilgjengelig i litauiske butikker kommer fra Norge.

På grunn av tilleggsavgiften for lakse vil prisene deres bli høyere i butikkene, da forbrukeren også må dekke kostnadene ved den nye avgiften.

I tillegg kan den nye avgiften redusere lønnen til personer som jobber i lakseoppdrettsanlegg og fiskeforedlingsanlegg i Norge. Det er ingen hemmelighet at noen litauere reiser til Norge for å jobbe med havbruk og fiskeforedling.

Store norske oppdrettere advarer om at lakseavgiften også kan føre til tap for norske kommuner. Fiskeoppdrett er en av de mest lønnsomme grenene i norsk landbruk. En betydelig del av pengene fra denne satsingen går til kommuner i ulike regioner fra Bergen til Tromsø og enda lenger nord, inkludert de norske øyene.