«Nord Stream» gassrørledninger er skadet i Østersjøen, det er mistanke om sabotasje / Artikkel

«Skaden som skjedde samtidig i tre grener av «Nord Stream»-gassrørledningssystemet på en dag er enestående. Det er foreløpig umulig å bestemme tidsrammen for gjenoppretting av driften av gasstransportinfrastrukturen», sa rørledningsoperatøren . selskapet «Nord Stream AG» lit.

Foto: Publicity Image

Tyske tjenestemenn sa til avisen Tagesspiegel at skaden på rørledningen kan ha vært forårsaket av sabotasje.

«Vi kan ikke tenke på et scenario der det ikke ville være et målrettet angrep. Alt tyder på at dette ikke er en tilfeldighet,» sa tjenestemannen sitert av avisen.

Også Danmarks statsminister Mette Fredriksen uttrykte mistanker om mulig sabotasje.

«Dette er uvanlig. Vi tar denne situasjonen svært alvorlig fra regjeringen og myndighetene og etterforsker den veldig alvorlig. Vi kan ikke utelukke det. Det er for tidlig å trekke konklusjoner, men det er en situasjon «Ekstraordinær. Det er en uvanlig situasjon. Det er tre lekkasjer, selv med litt avstand mellom dem. Så det er vanskelig å forestille seg at det som skjer er en tilfeldighet.»

Svensk TV SVT melder at seismologer i Sverige og Danmark mandag registrerte seismisk aktivitet som tyder på eksplosjoner.

«Det er ingen tvil om at dette var eksplosjoner,» innrømmet den svenske seismologen Björn Lund i et intervju med SVT.

Eksplosjonene tilsvarte et jordskjelv med en styrke på 2,3. Den første eksplosjonen ble registrert mandag klokken 14.03 og den andre klokken 19.04 mandag kveld.

Det danske forsvaret la ut en video av gasslekkasjen i Østersjøen.

Eksperter sier å blåse gassledninger ikke er så komplisert.

«Det krever bare en båt og noen få dykkere som vet hvordan de skal håndtere eksplosive innretninger. Og så, avhengig av vannets dybde, spesialdykkerutstyr, eller du kan gjøre det med en av de moderne ubåtene. Teknisk sett er det ikke vanskelig, sier Anders Puck Nielsen, forsker ved Sjøoperasjonssenteret ved Det Kongelige Danske Forsvarsskole.

Eksperter påpeker også at rørledninger og all infrastruktur på havbunnen, inkludert kommunikasjonskabler, internett, kraftledninger, er svært sårbare. Det sies at det er svært vanskelig å overvåke hva som skjer der og å forhindre tilfeller av sabotasje.

Kremls pressesekretær Dmitrij Peskov sa at det pågår en etterforskning av årsakene til lekkasjen, men ingen av versjonene kan utelukkes på dette tidspunktet.

Børsene reagerte også på hendelsen, hvor det observeres en ytterligere økning i gassprisene.

Gassrørledningene «Nord Stream 1» og «Nord Stream 2» ble bygget for å transportere russisk naturgass til Tyskland og videre til andre europeiske land.

Nylig ble ikke gass sendt av dem til Europa, men rørledningene ble holdt i stand og inneholdt et visst nivå av gass.

Det er oppdaget gasslekkasjer fra rørledninger nær den danske øya Bornholm. De var på 60 til 70 meters dyp.

Danske myndigheter har forbudt skip å gå inn i en sone på fem nautiske mil (ca. 9 km) rundt lekkasjen, i frykt for at skipene kan miste oppdrift eller ta fyr på grunn av gasslekkasjer.

Sverige har rådet fly til å fly minst 1 km over utslippsstedet for å unngå mulige hendelser.

Danske myndigheter understreker at gasslekkasjen vil påvirke miljøet i umiddelbar nærhet, men ikke i det bredere Østersjøområdet.

Gasslekkasje fra «Nord Stream»-rørledningen

Foto: Danske Forsvaret

Den russiske energieksperten Vladimirs Demidov sa også til «Fontanka.ru»-portalen at gasslekkasjen vil forårsake lokal økologisk skade, men ikke i stor skala.

«Innenfor en viss radius vil floraen og faunaen forsvinne i noen måneder, men vil komme seg etter hvert som gassen slipper ut i atmosfæren. Arealet av denne radiusen avhenger av størrelsen på skaden, men det ser ut til å være ca. 300 til 500 meter.»

Nord Stream-rørledninger spiller en viktig rolle i konflikten om energiressurser som har eskalert mellom Russland og europeiske land siden den russiske invasjonen av Ukraina.

Den europeiske union har lovet å kutte russisk gass og anklaget Moskva for å bruke gassforsyninger som et våpen for å utpresse Europa.

De baltiske statene, Polen og Ukraina kritiserte «Nord Stream»-prosjektet sterkt, men Tyskland og Russland ignorerte disse innvendingene. Gassrørledningen «Nord Stream 1» ble åpnet i 2011, hvor opptil 55 milliarder kubikkmeter gass per år kunne sendes til Europa.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel med lederne av Russland og andre europeiske land ved åpningen av gassrørledningen «Nord Stream 1» i 2011

Foto: AFP, JOHN MACDOUGALL

De siste årene er det bygget rørledningen «Nord Stream 2» ved siden av, som ble ferdigstilt i år. Det startet imidlertid aldri fordi Tyskland suspenderte sertifiseringen av rørledningen og prosjektet ble frosset på ubestemt tid etter at Russland invaderte Ukraina.

For noen uker siden avbrøt Russland også gasstilførselen via gassrørledningen «Nord Stream 1», med tekniske problemer som påskudd.

Rådgiver for den ukrainske presidentens kontor Mihailo Podoliak sier at gasslekkasjen fra «Nord Stream»-rørledningen ikke er annet enn «et planlagt terrorangrep fra Russland og en aggresjonshandling mot EU».

«Russland ønsker å destabilisere den økonomiske situasjonen i Europa og skape panikk før vinteren. Den beste responsen og investeringen i sikkerhet vil være stridsvogner for Ukraina. Spesielt fra Tyskland…», skriver Podoliaks.

Det er betydelig at tirsdag den konkurrerende gassrørledningen «Baltic Pipe», som gass skal fraktes gjennom fra Norge via Danmark til Polen og dets naboland, ble høytidelig åpnet.

Gassrørledning «Baltic Pipe» som norsk gass skal transporteres gjennom til Polen

Foto: «Baltic Pipe»

Denne gassrørledningen vil kunne transportere opptil 10 milliarder kubikkmeter gass per år. Polen kjempet for gjennomføringen av dette prosjektet slik at det fullstendig kunne gi avkall på russisk gass.

«Baltic Pipe» er et strategisk infrastrukturprosjekt iverksatt av Polen og Danmark, som vil tillate Polen å motta naturgass hentet fra norsk sokkel i Nordsjøen.

Siden Polen var et av de første europeiske landene som nektet å betale for russisk gass i rubler, blir den nye rørledningen sett på som en stor ressurs for å øke Polens energisikkerhet.

Det norske selskapet «Equinor» har signert en 10-årskontrakt med Polen om årlig levering av 2,4 milliarder kubikkmeter gass. De står for rundt 15 % av alt forbruket i Polen. Den nye rørledningen forventes å starte med full kapasitet innen utgangen av november.

KONTEKST:

Nord Stream-prosjektet har blitt sterkt kritisert fordi dets motstandere mener det øker EUs avhengighet av russiske gassforsyninger og gir Moskva politisk innflytelse så vel som verktøy for å potensielt kutte gass.energiforsyningen. Tjenestemenn fra de baltiske statene har også kritisert «Nord Stream» og påpekt det det er et geopolitisk prosjekt og strider mot målene til Den europeiske energiunionen.

Den europeiske union regner med minst to tredjedeler innen utgangen av året redusere avhengigheten russisk gass. Medlemsstatene er derfor invitert redusere naturgassforbruket med minst 15 %.

Sonja Ege

Banebryter for mat. Leser. Internett-forsker. Zombie fan. Vennlig gründer. Innadvendt. Nettelsker

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *