Siden den første avtalen om den kalde krigen i 1976 har Norge og NATO-medlemmet Russland avtalt fiskekvoter i Barentshavet, som inneholder verdifulle torskebestander, og utenfor kysten av begge land.

– Det er bra at vi har oppnådd en fiskeriavtale med Russland til tross for den ekstraordinære situasjonen, sa Norges fiskeriminister Bjørnar Skjaeran i en uttalelse tirsdag kveld.

For ikke å sette spørsmålstegn ved avtalen, ansett som et eksempel på samarbeid siden den ble opprettet, har det skandinaviske landet avviket litt fra de europeiske sanksjonene som ble pålagt Moskva etter invasjonen av Ukraina.

Russiske fartøy har forbud mot å legge til kai i europeiske havner, men Norge har gitt dispensasjon til fisketrålere som kan losse fangsten sin i det skandinaviske landet.

Men i begynnelsen av oktober begrenset Oslo tillatelsen til tre havner og krevde at russiske skip skulle inspiseres systematisk.

På grunn av den nåværende eksepsjonelle situasjonen har forhandlinger mellom de to partene kun blitt ført gjennom nettkanaler.

Norges statsminister Jon Gahrs Store kalte avtalen «et viktig og vanskelig øyeblikk under krigen i Ukraina» på Twitter.

«Avtalen tydeliggjør kvoter og garanterer en langsiktig og bærekraftig forvaltning av ressursene i det fjerne nord. Vi tar vare på de største bestandene av torsk og andre arter i verden i Barentshavet», sa han.

Kunngjøringen kom samme dag som den norske etterretningstjenesten PST sa at de hadde arrestert en mistenkt russisk spion som utgir seg for å være en brasiliansk vitenskapsmann.