Innlagt høsten 2021 som dosent ved Norges Universitet i Tromsø, i den strategiske arktiske regionen, ble personen mandag pågrepet av politiet og i første omgang plassert i internering for brudd på utlendingsloven, for utvisning.

De norske tjenestene mener at det faktisk var en russer som opptrådte på vegne av russisk etterretning, og det har siden blitt åpnet etterforskning for «ulovlig spionasje rettet mot statshemmeligheter som kan skade nasjonens grunnleggende interesser», fakta som straffes med tre år i fengsel.

Et brasiliansk pass

PST identifiserte fredag ​​den mistenkte som Mikhail Mikushin, en russer født i 1978, mens vedkommende, som har brasiliansk pass, presenterer seg som en 37 år gammel brasilianer ved navn José Assis Giammaria.

Bak dette navnet til Mikhail Mikushin skjuler det seg en russisk militær etterretningsoffiser (GRU), ifølge en forsker fra etterforskningsstedet Bellingcat. «Bra jobbet, Norge. Du har tatt en oberst fra GRU, tvitret Christo Grozev, på grunn av sin registrerte adresse i akademiet til denne tjenesten.

Fra forgiftningsforsøket i Salisbury (Storbritannia) av den tidligere russiske spionen Sergei Skripal til hackingen av Den internasjonale organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i Haag, har GRU-agenter vært involvert i flere høyprofilerte saker de siste årene.

Ifølge PST er Mikhail Mikushin en «ulovlig agent», det vil si en spion som prøver å blande seg permanent i et fremmed land for å veve et nettverk av kontakter, sette opp informasjonskanaler og s introdusere i miljøer med sensitiv informasjon. Han ble pågrepet som ledd i et samarbeid med andre etterretningstjenester.

Å finne slike midler er ekstremt komplisert og sjeldent. Dette var tilfellet med Anna Chapman, en russisk forretningskvinne med base i New York, arrestert sammen med ni andre agenter i 2010.

Han arbeidet med norsk politikk i det fjerne nord

Mannen som er pågrepet i Norge avviser siktelsen mot ham, men han godtok varetektsfengslingen etter en forenklet prosedyre fredag.

En Oslo-rett beordret samme dag at han skulle sitte bak lås og slå i fire uker, de to første i total isolasjon for å unngå bevisforsvinning.

Ved Universitetet i Tromsø jobbet forskeren med norsk politikk i det fjerne nord – der Norge deler 198 km grense med Russland – og med hybride trusler, ifølge kontraetterretning.

«Alene det å gå inn i sirkler av forskere som er leverandører til myndighetene for å definere deres politikk er av reell nasjonal interesse», argumenterte en PST-tjenestemann, Thomas Blom, under en konferanse. trykk denne fredagen.

«Spion»

Norske medier la ut bilder av den mistenkte som viser en stor bygning med barbert hode.

Før han kom til Norge, hadde han studert ved Center for Military and Strategic Studies ved Canadian University of Calgary.

På bakgrunn av akutte spenninger med Vesten på grunn av krigen i Ukraina, fordømte den russiske ambassaden i Norge på sin side «spionen» som ifølge den pågår i det skandinaviske landet. I en e-post til AFP onsdag understreket hun at hun ikke visste «hvem eller hva det er».

Norge har økt sin årvåkenhet

Etter å ha blitt Europas ledende gassleverandør siden reduksjonen i russiske leveranser, har Norge styrket sin årvåkenhet og sikkerhet rundt sine strategiske installasjoner, spesielt energi.

De siste ukene har norsk politi arrestert nærmere et titalls russiske statsborgere anklaget for å ha flydd droner over territoriet, i strid med et forbud som ble innført på grunn av krigen i Ukraina, eller for å ha brutt forbudene mot å ta bilder på sensitive steder.