I sjøtransport av gods benyttes stadig flere skip med større havnekapasitet, dette merkes også i havnen i Riga, samtidig er det nødvendig med hensiktsmessig infrastruktur, skriver avisen Dienas Bizness tirsdag 19. juni.

Dette er anerkjent av både Riga Freeport Authority og driftsentreprenører – stuveringsselskaper. Vedlikehold av skip med større lastekapasitet krever investeringer ikke bare fra Riga Freeport, men også fra forretningsmenn som jobber i havnen, og det handler ikke bare om dybden på skipsruten, men også den passende dybden til dokkene, de involverte lagrene. , samt hastigheten på håndteringen av varene. Først når alle komponentene fungerer sammen i en slags sammenheng, øker effektiviteten, som i hovedsak er konkurranseevne.

Store endringer

Havnekaptein Artūrs Brokovskis i Riga Freeport Authority sier at ingenting står stille og at endringer skjer hele tiden. Han begrunner sine ord med det faktum at under Sovjetunionens tid var havnen i Riga faktisk en importhavn, fordi korn og soyabønner ble importert dit, mens lette biler ble eksportert (hovedsakelig Lada), kull og skrapmetall var veldig lite. , og skipene som ble brukt til godstransport hadde også et annet dypgående – mye mindre enn i dag. «En ny æra begynte i havnen i Riga med gjenvinningen av Latvias uavhengighet, da havnen ble en tjenesteleverandør for transitt av varer fra Russland, Hviterussland og Kasakhstan – en leverandør av «infrastruktur fra jernbane til skip», husker havnen kaptein. . «90. Tidlig på 2000-tallet kunne skip med dypgående på 10,2 m komme inn i havnen i Riga ved kai. Han legger også til at en gang var de største skipene i havnen mellom 170 og 190 m lange og 29 m brede, men nå tilhører de allerede Panamax-klassen når det gjelder dimensjoner (229 m lange og 32 m brede) og har en høyere lastekapasitet. . I dag, etter rekonstruksjonen av Panamakanalen, når bredden på disse NewPanamax-klasseskipene allerede 49 m, og deres lengde – 366 m, med et dypgående på opptil 15,2 m. «For tiden er det enda større skip i verden som brukes til å transportere råolje, med et dypgående på 26m, men de beveger seg bare over havet og kommer ikke engang inn i havnen, men lasten losses gjennom det tilkoblede røret , som ligger på veien, men skip av denne størrelsen kan ikke komme inn i Østersjøen, fordi dybden av Beltstredet er bare 17 m, du kan derfor ikke bare krysse den med en maksimal dypgående på 15,5 m og samme maksimale dypgående er ligger i Irbe-stredet, som forbinder Rigabukta med Østersjøen», forklarer A. Brokovskis. Han spår at på lang sikt vil ikke størrelsen på skip avta, men tvert imot vil bredden bare øke, noe som vil øke kapasiteten til skipet, men ikke dypgående.