Fire år etter AB Breivik-angrepene: Norske aktivister vender tilbake til øya Utioja

Tusen medlemmer av Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon samlet seg fredag ​​på Utøya, ved Oslo, for første gang siden massakren utført av ekstremisten Anders Behring Breivik for fire år siden.

En høyreekstremist drepte 69 mennesker, de fleste av dem tenåringer, 22. juli 2011 ved å åpne ild på en liten hjerteformet øy midt i innsjøen, der den årlige Wing-leiren tradisjonelt holdes ungdom i Arbeiderpartiet. (AUF). .

Unge mennesker som er fast bestemt på å gjenerobre stedene, inkludert flere overlevende fra massakren, vil delta i demonstrasjoner i Utioja-leiren fra fredag ​​til søndag.

Stemningen var rolig, og Mani Hussaini (27), opprinnelig fra Syrias kurdiske region og valgt til leder av AUF i fjor, sa til delegatene i sin velkomsttale: «Det er godt å komme hjem».


https://www.youtube.com/watch?v=cuGvgDeCowc

Han refererte bare én direkte referanse til massakren for fire år siden: «22. juli (2011) vil for alltid være en del av Utopias historie… men i dag vil det også bli Utopias fortid.»

I 2012 ble sommerleiren avlyst, og de neste to årene ble den holdt på et annet sted.

Breiviks herjing på denne øya varte i 1 time. 13 minutter. I løpet av denne perioden forfulgte ekstremister metodisk rundt 600 unge mennesker på øya, potensielle fremtidige ledere av Arbeiderpartiet, Norges regjerende politiske bevegelse på den tiden, som AB Breivik ga skylden for fremveksten av multikulturalisme.

Forbedret sikkerhet

Fast på den 30 mål store øya hadde camperne ingen steder å flykte, og noen forsøkte å svømme bort etter å ha hoppet i det kalde vannet i innsjøen.

Timer tidligere drepte ABBreivik åtte mennesker da han detonerte en varebil fullpakket med eksplosiver nær regjeringens hovedkvarter i Oslo, rundt 40 km fra Utopia.

Unge aktivister begynte å samles på torsdag på øya Utioja, som er under streng sikkerhet, med tunge ryggsekker og telt og noen holder til og med utstoppede leker.


Norske rettshåndhevende etater har blitt sterkt kritisert for ikke å være tilstrekkelig forberedt til å motarbeide AB Breiviks angrep og for å være for trege til å svare.

To politibåter ble sendt for å overvåke Utioja, og væpnet politi ble sett på selve øya.

Torsdag var NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg, som var Norges statsminister på tidspunktet for Breivik-angrepene og jevnlig har besøkt Utopias sommerleirer siden 1980-tallet, et uanmeldt besøk på øya.

– Det er godt å være her, men selvfølgelig er det også trist, sa han til NTB. – Disse to (følelsene) vil prege Utiojya for alltid.

En annen tidligere regjeringssjef, Gro Harlem Brundtland, Arbeiderpartiets «matriark» som ABBreivik sa var et av målene for angrepet hans 22. juli 2011, er også ventet å ankomme øya fredag.

«Utioja er et møtested for unge aktivister, et politisk verksted, et sted for kultur, vennskap og, like viktig, kjærlighet,» sa Hussaini til journalister under et mediebesøk på øya i begynnelsen av uken.

«Utioja er også stedet for den mørkeste dagen i historien til Norges fredsår,» la han til. «Utioja vil alltid være et sted hvor vi husker de vi har mistet, men å gjenvinne Utioja for sommerleire betyr ikke å la den mørke historien overskygge lyset.»

Sårene er ennå ikke leget

Leiren, som ligger på en trekledd øy, ble renovert før den ble åpnet igjen. Nye bygninger oppsto ved siden av de gamle, nøye renovert.

Kafeen, der 13 ungdommer ble skutt og drept, var opprinnelig planlagt revet, men den ideen ble skrinlagt og er nå under vedlikehold. Kulehullene i denne bygningen minner oss fortsatt om tragedien som skjedde.

«Waiting»-minnesmerket er bygget litt lenger inne i skogområdet: en enorm stålring hengt opp mellom trærne, der navnene til 60 av de 69 ofrene for Utioja er skrevet inn.

Det er tydelig at sårene etter denne katastrofen ennå ikke har leget: de ni familiene ønsket ikke at navnene til deres avdøde medlemmer skulle skrives inn på denne ringen.

Workshops og taler begynner offisielt fredag, og frem til da har tenåringene holdt emosjonelle fotball- og volleyballkamper, men under våkent øye av væpnet politi.

Mange delegater hadde på seg t-skjorter med partislagordet «Working Class Hero».

Men hvem i Norge mener det er for tidlig å organisere sommerleir igjen på stedet for tragedien?

Men denne oppfatningen støttes ikke av Ole Martinas Juulis Slyngstadli (22), som overlevde massakren.

«Selvfølgelig er det mye følelser knyttet til dette stedet, men jeg fokuserer på de positive følelsene,» sa den unge mannen til nyhetsbyrået AFP. «Det er viktig for meg å få denne øya tilbake.»

Sverre Outhouse, som overlevde massakren, sa også at selv om han hadde mistet nære venner, var det på tide å komme tilbake og «ha det bra» med vennene sine.

«Jeg pleier å vente.»

Familiene til noen ofre var imot ideen om å la tenåringer komme tilbake til den tragiske øya for å spille fotball, flørte og delta i opphetede politiske debatter.

Noen av ungdommene som forble i live syntes også det var for tidlig å returnere til Utioja.

«Jeg er ikke sikker på at jeg vil tilbake til denne leiren, så jeg pleier å vente til jeg virkelig vil dra,» sa Marie Hogden, 21, medlem av Arbeiderpartiet, til AFP.

Hun unngikk ABBreiviks kuler ved å stå på knedypt vann og klamre seg til kanten av bredden.

Breivik hevdet at han hadde som mål å eliminere en ny generasjon Labour-politikere, men angrepene hans ser ut til å ha gitt tilbakeslag.

Siden disse massakrene har antallet AUF-medlemmer økt med nesten 50 prosent. – opp til nesten 14.000.

Selv soner ABBreivik for tiden en fengselsstraff på 21 år, som kan forlenges på ubestemt tid dersom han vurderes å fortsatt utgjøre en fare for samfunnet.

AFP, Reuters bilde.

Aksel Andersen

Prisbelønnet reiseelsker. Bacon-nerd. Total forfatter. Utøver på sosiale medier. TV-nerd. Matbanebryter. Ivrig leser

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *