Det var som om vi var i Bell Center-konferanserommet bare minutter før kunngjøringen av hovedtrenerens oppsigelse. Rundt seksti journalister og fotografer, de fleste skandinaviske, var hektisk opptatt med å koble til mikrofonene eller justere kameraene.

Marit Bjørgen, Therese Johaug, Heidi Weng og Kristin Steira, som hadde fullført i akkurat den rekkefølgen i lørdagens skiathlon, kom under blinkene smilende og spøkte, synlig vant til øvelsen. Det ble til slutt bare en pressekonferanse før løpet for de fire langrennsløperne fra det norske laget.

Det skjedde mandag morgen på laghotellet i Castello-Molina, fem kilometer fra Val di Fiemme verdensmesterskapsstadion. I et hjørne av lokalet, spesielt tilrettelagt for media, var det et studio for NRK, riksfjernsynet, som sender en times program direkte hver kveld.

Langrenn er seriøs business i Norge. Hovedinngangen til hotellet er konstant bevoktet og du må vise legitimasjon for å komme inn. Derfor måtte Nicolas Lemyre møte meg utenfor.

Rød frakk på skuldrene, Norge tuque på hodet, han er idrettspsykolog for herrelandslaget i langrenn. Da han ser min forbauselse over antallet medier som er tilstede denne snørike mandagsmorgenen, spesifiserer han: «Det er enda større når det er mennene…»

Noen dager tidligere, en time før start på skiathlon, hadde jeg møtt Lemyre for første gang i nærheten av den store lagbilen, som fungerer som et mobilt vokserom. Mikrofon til øret, han snakket på norsk med trenerne, de fleste tidligere legender innen sporten.

Etter omtrent femten minutters diskusjon forsto jeg at jeg måtte forlate stedet. «De begynner å bli stresset», sa den 40 år gamle psykologen, som forberedte seg på å gå og posisjonere seg på banen, med stengene i hånden.

Hans tilstedeværelse i langrenns-VM er en retur til røttene hans. Lemyre, professor ved Oslo idrettsuniversitet, var et av de opprinnelige medlemmene av Pierre-Harvey National Training Center på Mont Sainte-Anne på begynnelsen av 1990-tallet.

Den 40 år gamle psykologen fremhever den sterke tilstedeværelsen til denne årgangen i Val di Fiemme. Det er Yves Bilodeau, sjefstekniker for det kanadiske teamet, en modell på den tiden. «Han viste oss hvordan vi var å møte i Europa.» Sasha Bergeron, også en kanadisk tekniker, som Lemyre allerede har bodd sammen med. OL-utøveren Guido Visser er på sin side trener for sin kone, Jacqueline Mourao, i det brasilianske laget.

For ikke å snakke om Mireille Belzile og Pierre Harvey, Alexs foreldre, som satt i styret. Dr. Belzile er den kanadiske laglegen, mens Pierre deltar på konkurransene etter å ha konkurrert i Masters World Cup i Asiago, Italia. Han ble nummer fire på 45 km klassisk.

Etter å ha fullført en bachelorgrad ved St. Lawrence University i New York State, hvor han konkurrerte på NCAA-kretsen, dro Lemyre til Norge i 1996 i en alder av 24. Han ønsket å konkurrere mot de beste i håp om å kvalifisere seg til OL i Nagano . Det gikk ikke… men han forlot aldri Oslo.

Etter å ha oppnådd mastergraden og doktorgraden, ble Lemyre professor ved Idrettsuniversitetet, hvor han var avdelingsleder i fire år. Universitetet ligger ved siden av Olympiatoppen, et høyytelsessenter som Canada delvis har formet sin Own the Podium-organisasjon etter. Der gned han seg med mange av Norges toppidrettsutøvere, trenere og spesialister.

Som psykolog for kvinnenes skiskytterlag etablerte han et nært samarbeid med Tora Berger, som var en vanlig fjerdeplass. Sistnevnte takket sin Quebec-psykolog i media etter å ha vunnet en gullmedalje ved OL i Vancouver.

Kåret til Årets idrettspersonlighet i 2012, foran store navn som Bjørgen og skiløper Aksel Lund Svindal, har Berger dominert feltet enda mer denne sesongen. Først på alle verdenscuprankingene oppnådde hun et historisk trekk ved det nylige verdensmesterskapet i Nove Mesto, og vant fire gullmedaljer og to sølvmedaljer på seks løp.

Lemyre, som fulgte ham til Tsjekkia, er fortsatt blåst bort. «I Nord-Amerika vil det tilsvare å ha jobbet med Detroit Red Wings da de tapte 10 kamper og vant Stanley Cup,» illustrerer han. «Det får du aldri igjen på 100 år. For en trener eller en idrettspsykolog er det definitivt en privilegert opplevelse også, fordi du ser gjennomføringen på høyeste nivå flere ganger i løpet av en sesong. Det vil forbli med meg resten av min karriere.»

Sjur Roethe, som tok bronsemedalje i skiathlon lørdag, kan følge en lignende bane, mener Lemyre. 24-åringen har ikke endt utenfor topp 10 på syv løp denne sesongen. «For meg er det nesten en større prestasjon enn medaljen hans. Hvis han kan stabilisere seg mellom andre og tiende, når han begynner å vinne, kan det være lettere å komme på pallen regelmessig. Det krever en læringskurve.»

Lemyre på sin side setter sitt preg på det prestisjetunge langrennslaget. Integreringen går knirkefritt, sier han. Han kjente fra før tvillingene Trond og Knut Nystad, henholdsvis mennenes hovedtrener og hovedvokser, vel, etter å ha jobbet sammen med dem på NCAA-kretsen.

For å integrere, adopterte han et bud fra norsk kultur som han oversetter med «ydmykhet». «Du kommer ikke frem ved å påtvinge ideene dine,» forklarer Lemyre. «Her er det ikke språket og opprinnelsen som betyr noe, det er langrennskulturen. Så lenge vi deler den og er åpne for det de viser oss. Alle på dette laget brenner.» Inkludert Quebec-psykologen.

///

HAN HAR STOR RESPEKT FOR ALEX HARVEY

VAL DI FIEMME – Føler idrettspsykolog Nicolas Lemyre seg mer kanadisk eller norsk i VM i Val di Fiemme?

«Selvfølgelig er vi så tett på laget og utøverne vi jobber med hver dag,» svarte han etter noen sekunders nøling. «Men jeg følger Canadiens med stor interesse. Kanskje Alex (Harvey) mer fordi han er fra Quebec og kommer fra Saint-Ferréol. Han er mer som en venn av Quebec langrennsfamilie.»

Harveys bedrifter har ikke gått upåaktet hen i Norge. – Folk har mye respekt for ham, sier Lemyre. — Det er fortsatt imponerende, en kanadier som vinner gullmedaljen i Oslo. [au relais en 2011] og nå en individuell medalje her. Det har aldri blitt gjort før. Svært få mennesker vinner en individuell medalje. Det setter ham i en klasse for seg.»

I tillegg til rollene som idrettspsykolog for de norske skiskytings- og herrelandslagene i langrenn, er Lemyre direktør for et nytt trenings- og prestasjonsforskningssenter. Med et årlig budsjett på 2,2 millioner, finansiert av Kulturdepartementet, idrettsforbund og Norges olympiske komité, har det flerfaglige senteret fokus på prestasjonsutvikling hos ungdom i alderen 13 til 20 år.

«Vi jobber med rollen som trener, hvilke ferdigheter unge trenger for å utvikle og i hvilken alder,» forklarer psykologen. «Den andre delen av mandatet er å finne ut hvordan vi kan beholde unge mennesker som er involvert i forbundsidrett så lenge som mulig. Som i Canada slutter mange unge å drive med idrett i ungdomsårene.»

Far til tre små barn født i Oslo, Lemyre ville ikke si nei til en retur til Canada. «Hvis det var en utfordring som matchet mine ferdigheter, ville det vært veldig gøy.»