Nordmenn lurer ofte på om landet deres er det dyreste i Europa. Disse spørsmålene blir spesielt aktuelle for nordmenn når de skal på ferie i utlandet, hvor overnatting, service, mat og mye annet er dyrere hjemme enn i utlandet, melder LRT RADIJAS. gjennomgå norske økonomiske nyheter.

Data publisert av European Statistical Office viser at dette ikke er tilfelle, i hvert fall på enkelte områder ligger Norge foran andre europeiske land.

Men først: i hvilke områder er Norge dyrest? Når det gjelder alkohol- og sigarettpriser ligger Norge foran alle europeiske land, med 123 %. høyere enn det europeiske gjennomsnittet. I tillegg er utgiftene til mat, privatbiler og kultur blant de høyeste i Europa. Boligkostnader, husleie og strømpriser i Norge er imidlertid ikke de høyeste sammenlignet med EU-priser.

I snitt er prisene i Norge 18,2 prosent. over EU-gjennomsnittet.

Etter å ha vurdert gjennomsnittsprisene, viste det seg at Norge ikke er det dyreste landet: det ligger på en niende plass på listen. Prismessig overgås det av Island og Sveits, det dyreste landet i Europa.

Men når det kommer til priser, er det ikke bare de faktiske prisene som betyr noe, men også lønnen og hva en person kan kjøpe i bytte. Tjener du lite, kan selv små premier virke høye.

Hvor står Norge lønnsmessig? Andreplass i verden, ifølge data fra nettstedet Averagesalarysurvey.com. Her er Norge med et snitt på 70 tusen. lønnsmessig ligger Sveits i ledelsen, med et gjennomsnitt på 103.000. euro.

Riktignok er disse dataene innhentet etter å ha gjennomført personundersøkelser og beregnet gjennomsnitt, så det er ikke helt objektivt. Gjennomsnittlig årslønn til nordmenn er ifølge Statistisk sentralbyrå 50.000 kroner. EUR før skatt.

De økonomiske skyggene har ikke endelig forsvunnet

Hvis du trodde at norsk økonomi kun overlever på oljesektoren, vil du bli skuffet. Fallende oljepris rystet norsk økonomi for tre år siden, og landet led i form av fallende budsjettinntekter og økende arbeidsledighet.

Selv om oljenæringens innflytelse på norsk økonomi fortsatt er betydelig, er det denne gangen ikke oljenæringen som trekker det økonomiske toget, men andre næringer. Den siste tiden har landets produksjon, unntatt oljesektoren, økt med den raskeste hastigheten siden 2014. Nedgangen i globale oljepriser. Det som også bidrar til dette er den fallende kursen på den norske kronen, som har tillatt en betydelig økning i eksporten til nabolandet Sverige og andre EU-land.

Effektene av nedgangen i oljesektoren merkes ikke lenger i landet og forbrukerne ser optimistiske på fremtiden og bruker stadig mer penger. Beboere som overlevde tøffere tider sluttet å spare. Tall viser at husholdningenes forbruk doblet seg i andre kvartal i år sammenlignet med det første.

De økonomiske skyggene har imidlertid ikke endelig forsvunnet. Selv om arbeidsledigheten er 4,9 prosent. falt til 4,4 prosent, enda høyere enn før konjunkturnedgangen. Private investeringer i landets økonomi er fortsatt lave sammenlignet med tidligere.

Eiendomsmarkedet varmes opp

Eiendomsmarkedet i hovedstaden Oslo rammes av prisfall. Hvordan skyhøye priser de siste årene har gjort leiligheter uoverkommelige for mange Oslo-borgere, spesielt ungdom.

Da situasjonen i eiendomsmarkedet begynte å varmes opp, gikk bankene inn og endret vilkårene på gamle lån, på vakt mot boligboblen. Nå må kjøpere som ønsker å kjøpe bolig ha høyere årsinntekt enn det som tidligere var tilstrekkelig. Disse nye forholdene var påskuddet for et prisfall.

Eksempelvis falt salget av nye leiligheter i sommer med det halve sammenlignet med fjoråret. En lignende situasjon eksisterte først i 2008. med utbruddet av den globale finanskrisen. Opptil 5 prosent leilighetsprisene falt, et stort antall boliger dukket plutselig opp på markedet, som eierne av frykt for en ytterligere nedgang bestemte seg for å selge dem.

Kjøperpsykologi er også viktig her. I stedet for å kjøpe hus bestemte de seg for å vente til prisene sank ytterligere. Og fallet ser ikke ut til å stoppe enda. Noen eiendomsselgere frykter at prisene vil falle ytterligere 20 prosent.

Stilt overfor markedssituasjonen har bedrifter i eiendomssektoren allerede begynt å tenke på å stoppe nye prosjekter og vente på bedre tider.

Menneskeheten kan avle 100 ganger mer fisk

For tiden er Norge og Kina de to viktigste eksportlandene for oppdrettsfisk. Men en ny studie fra University of Santa Barbara i California antyder at menneskeheten kan avle 100 ganger mer fisk.

Selv nesten 11,5 millioner kvadratkilometer i havene kan okkuperes av oppdrettsanlegg og dermed gi fisk til menneskeheten. Ytterligere 1,5 millioner kvadratkilometer land kan brukes til skalldyroppdrett.

Blant landene med størst potensial for å dyrke fisk til mat er Indonesia, USA og Kenya. Nye oppdrettsanlegg kan bli aktuelle etter hvert som klodens befolkning øker fra dagens 7 milliarder. i 2050 vil nå 10 milliarder

Veksten av oppdrettsanlegg vil imidlertid uunngåelig møte utfordringer som norske oppdrettere gjentatte ganger har møtt: sykdommer og parasitter som reduserer eller til og med ødelegger oppdrettsfisken betydelig og dermed fører til betydelige tap. I tillegg er fisk som lever i naturen ofte infisert med parasitter og sykdommer fra oppdrettsanlegg.