Russland og Saudi-Arabia har bestemt seg for å grave dype skyttergraver i oljemarkedet. Det komplekse samarbeidet mellom Russland og OPEC (faktisk Saudi-Arabia), kalt «OPEC+», har nærmest mislyktes.

For noen dager siden demonstrerte Saudi-Arabia at de virkelig ønsket å redusere oljeproduksjonen for å balansere tilbud og etterspørsel på dette markedet, i en sammenheng med en betydelig tregere global økonomi, og dermed bidra til å støtte prisen på denne ressursen.

Det er sant at dette landet har virket ganske alene om sitt oppdrag nylig. Samtidig la dette press på Russland, som så slik ut: «vi vil redusere oljeproduksjonen vår med ytterligere en million fat per dag, men bare hvis du også gjør det med 500 000 fat (per dag ). «Men du vil risikere åpningen av oljeslusene våre og det resulterende prisfallet.»

Som et resultat – vi opplevde det også i dag – ble ikke bare disse siste restriksjonene for oljeproduksjon ikke akseptert, men tidligere OPEC+-avtaler om tilbakeholdelse av olje ble kansellert. Oljemajorene har med andre ord ikke valgt å følge en mer eller mindre felles politikk, men heller å kjempe om markedsandeler. Vel, det virker som om alle er ute etter å gjøre det for seg selv i dette markedet, og de kommer til å pumpe så mye de kan. Det er ikke for ingenting at oljeprisen nærmet seg 30 amerikanske dollar per fat mandag (prisen tok seg opp på tirsdag).

Kanskje kan man til og med si at det så langt største geopolitiske havariet av koronaviruset er nettopp det cirka fem år lange samarbeidet mellom OPEC og Russland, og dermed oljemarkedet. Uansett er det ventet ytterligere flom i oljemarkedet i løpet av revisjonsperioden. For eksempel er hypotesen om at den russiske regjeringens Rosneft vil øke sin produksjon av svart gull med 300.000 fat per dag fra neste måned, blitt bekreftet. Dette vil bli gjort for å beskytte markedsandeler blant billig saudisk olje, sa kilder.

Det er ikke utelukket at det på et tidspunkt vil være en avtale (og dette er nettopp en spesiell del av diskusjonen). Uten dette så ikke fremtiden til disse oljeprodusentene særlig lys ut.

Russland virker klar

Det som skjer har og vil ha en enorm innvirkning på ulike prosesser i verden – olje er og forblir tross alt verdens viktigste råstoff. Denne situasjonen vil bety reimstramming for mange oljeprodusenter. Dette er hva det mest sannsynlig vil bety for Russland selv, som trenger oljeprisen på rundt 40 dollar per fat (for å balansere budsjettet). Generelt kan vi konkludere med at Russland er mye bedre forberedt på en priskrig denne gangen. Så, noen sier at Russland til og med kan leve med en oljepris på 30-40 dollar per fat i korridoren i noen år og vente på at lave priser begynner å påvirke alle svarte gullprodusenter som har høyere produksjonskostnader. For eksempel kan dette på et tidspunkt skape noen problemer for den amerikanske skiferoljeproduksjonsindustrien.

På den annen side trenger Saudi-Arabia at oljeprisen er rundt 80-90 dollar per fat for at budsjettet skal være i balanse. Og dette, selv om kostnaden for å produsere et fat olje for dette landet bare er tre amerikanske dollar, skriver finansinformasjonsportalen Barron’s. Uansett, jo lenger fenomenet med fallende oljepriser fortsetter, desto mer sannsynlig er det at det blir krise, eller til og med uro, i mange av disse landene.

Vil hele OPEC kollapse?

For det første er den relativt nye formasjonen av OPEC+ i bevegelse for øyeblikket. Noen mener imidlertid at OPEC som helhet, som gruppe, heller ikke presenterer spesielt lovende scenarier for fremtiden. I utgangspunktet har mulighetene for å skape ytterligere oljeforsyning vokst raskt, og hvis ett land forplikter seg til å produsere mindre olje, pumper det andre mer av det og tar markedsandelen til det første. Dette ser ut til å ha vært OPECs skjebne i nyere tid. Ettersom kartellet forsøker å holde tilbake oljen og holde prisen litt høyere, truer det med å tape markedsandeler. I tillegg har det fra tid til annen blitt grunnlagt dommer om at OPEC-landene selv er mer sannsynlig å bli betraktet som konkurrenter seg imellom, som under visse omstendigheter kan begynne å åpent slåss igjen om markedene, i stedet for å implementere en felles strategi. .

I de senere årene har nedgangen, til og med den potensielle desintegrasjonen, av denne oljeeksporterende formasjonen blitt nevnt gjentatte ganger. OPECs samarbeid med Russland (for å sikre større vekt for deres felles beslutninger på oljemarkedet) har ikke blitt satt pris på av alle medlemmer av kartellet selv. Denne situasjonen har gitt andre OPEC-land ytterligere grunn til å tro at deres mening blir mindre og mindre viktig. Allerede på slutten av 2018 annonserte Qatar at de ville forlate OPEC-gruppen etter 60 års deltakelse. Den gang gjorde statlige tjenestemenn klart at Russlands samarbeid med OPEC var nok et signal om at landet ikke lenger trengte kartellet.

Historien smigrer heller ikke OPEC med beslutninger om å redusere kvotene. I 1979 skaffet OPEC-landene mer enn 50 % av oljen som forbrukes i verden (i dag er det en tredjedel). I 1980, for å balansere situasjonen på oljemarkedet, reduserte kartellet sine utvinningskvoter for svart gull. Det resulterende tomrommet i oljemarkedet ble raskt fylt av svart gull fra oljefeltene i Nordsjøen og Alaska, og OPEC begynte å tape markedsandeler.