Fjordhesten, populær norsk hesterase

Mange vil kjenne igjen fjordhesten! Denne hesterasen er spesielt populær blant hesteeiere og er en av de eldste artene som fortsatt finnes i Europa. Dyret ble blant annet brukt i Nederland av bønder som hadde en lojal hestebasert arbeidsstyrke. Fjordene er ikke bare kjent for sin trekkkraft, men også for arbeidsviljen. Ideell for brøyting eller klipping av tomter! Nå for tiden ser vi også dyret mye på ridesentre, hvor hesten brukes til å mestre ridning.

Opprinnelsen til fjordhesten

Fjordhesten stammer fra Norge, noe som også kan tilskrives navnet på dette dyret. Tross alt ligger fjorder, ofte beskrevet som dype viker i den steinete kysten, i Norge. Tidligere ble dyret ofte brukt her som trekkdyr, for å bære tunge lass. Senere ble dyret også brukt til å frakte mennesker, som ble fraktet fra punkt A til punkt B med dyret i små biler. I våre dager ser vi hovedsakelig fjordhester på ridesentre. Dyret ble først introdusert til Nederland i 1954, så det har bare vært der i relativt kort tid.

Utseende

Fjordhesten utmerker seg ved sin brede panne, store øyne og tilhørende øyebuer, skarpe kinnbein og lyse beige farge. Vi kaller ikke denne fargen offisielt beige, men Isabel. Det skal bemerkes at fargen kommer i forskjellige nyanser. Den ene hesten vil derfor være litt mørkere enn den andre. Det er en vakker svart manke på dyrets rygg, som blir litt lysere mot hestens pels. Dyrets muskuløse nakke er også et slående trekk som skiller hesten fra andre raser.

Karakteren til denne hesterasen

Som nevnt tidligere i denne artikkelen har denne hesterasen stor vilje til å jobbe. Dyret liker å delta i moderat tungt arbeid og liker å sykle under en stitur eller en ridetime. Dyret egner seg svært godt til dette på grunn av sin rolige og stille karakter. Generelt blir hesten fort veldig tam, noe som gjør den veldig egnet for barn som kan ri på ridesenteret.

Stell av en fjordhest

Å ta godt vare på hesten din er avgjørende for å holde fjordene friske. Ulempen med fjorder er at de går opp i vekt relativt raskt, for eksempel hvis de får for mye mat eller ikke får nok mosjon. Disse hestene er naturlig vant til å overleve på lite mat, så det er ikke nødvendig å gi dyret mye tilleggsnæring. Spesielt i utesesongen henter dyret en stor del av næringen fra beite. Når det er for vått ute eller gresset blir tørrere, kan du velge tilleggsfôring med grovfôr. Få fjordhesten din regelmessig undersøkt av en veterinær.

Natassian Ullmann

Frilans popkulturelsker. Typisk nettguru. Prisvinnende gründer. Hengiven bacon-banebryter. Musikkviter

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *