Rundt om i verden oppleves den norske tilnærmingen til svineoppdrett som lovende. Fokus er på sterke griser for bærekraftig landbruk, støttet av eksplisitte politiske valg. Dette gir verdifull informasjon, også for andre markeder hvor forbrukerne krever dyrevelferd og bærekraft.

– Vi ser en rask vekst i internasjonal interesse for vår tilnærming, sier Olav Eik-Nes, direktør i Norsvin, den norske partneren til Topigs Norsvin. Denne tilnærmingen gir interessante utsikter, spesielt for markeder der etterspørselen etter bærekraftig produsert svinekjøtt er økende.

Politiske valg

Drivkraften bak den norske tilnærmingen ligger ifølge Eik-Nes i de politiske valgene landet har tatt når det gjelder landbruk. Norge ønsker å produsere sin egen mat på sin egen måte. Å holde bøndene ansvarlige for jordbruksland og utvide økonomisk aktivitet over hele landet er også viktige mål. Dette fører til helt spesielle forhold for svinebønder.

Dyrevelferd og helse

For det første er det et bredt sett med regler knyttet til dyrevelferd. For å nevne noen: halekupering er forbudt; frittgående purker, inkludert i farebinger, har vært obligatorisk siden 2000; det er ikke tillatt å avvenne smågriser under 28 dager; Griser skal ha minimum plass, høy som tilleggsfôr og lekeapparater.

Et annet viktig element er dyrehelse. Den norske grisebestanden har vært fri for «alvorlige infeksjonssykdommer» i flere tiår. I tillegg er det å forhindre immunitet mot bakterier, som MRSA, høyt på agendaen. Når MRSA-bakterier påvises på en gård, blir alle griser umiddelbart avlivet. Antibiotika og hormoner i fôr er forbudt i norsk svinehold.

Små gårder

Størrelsen på gårdene er også regulert. Foreløpig er maksimalt antall dyr på en gård 105 purker eller 2100 slaktegris. Totalt driver Norges 2.300 grisebønder opp 1,6 millioner slaktegris, som produserer 136.000 tonn svinekjøtt i året. «På grunn av de høye kostnadene er kjøttet vårt mye dyrere enn i andre europeiske land,» forklarer Eik-Nes. Gjennomsnittsprisen på svinekjøtt i Norge er rundt 25 kroner (2,68 €), dobbelt så høy som for eksempel i Danmark. Norske forbrukere er villige til å betale for norsk svineoppdrett. Det er åpenbart at det praktisk talt ikke er eksport av norsk svinekjøtt til disse prisene.

Politiske valg har hatt stor innflytelse på svinehold i Norge. – I vårt avlsprogram, som nå er en del av Topigs Norsvin-programmet, er det mer vekt enn vanlig på egenskaper som er avgjørende for bærekraft, forklarer Eik-Nes. Eksempler inkluderer høy vekt og rask vekst av smågriser født av Norsvin Landrace-purka og deres evne til å trives i frittstående forhold. – Det handler selvfølgelig ikke bare om genetikk, bondens ledelse spiller også en viktig rolle, legger Eik-Nes til.

Øy

Kanskje førsteinntrykket av den norske tilnærmingen til svinehold er en øy: å produsere svinekjøtt kun på en bestemt måte for den norske forbrukeren. Ved å ta en nærmere titt, blir det klart at denne situasjonen byr på noen veldig spennende genetiske muligheter som verden nå oppdager. Sammenslåingen av Norsvin og Topigs er et godt eksempel. Eik-Nes: «Vi er glade for å se at resultatene av vår avlsvirksomhet nå er med på å gjøre svinehold mer bærekraftig, også utenfor landet vårt. Noen ganger virker vi som en øy, men Norge er som kjent tilgjengelig over land.

Kilde: Topigs Norsvin Corporate Social Responsibility Magazine