81 år gamle Frans Bongers er en av Julianatorens eldste ansatte, fortalte han til RTL Z. Han er her hver helg og fungerer nå som portør. «Jeg hilser på besøkende og sjekker billetter. Dette er min tjuetredje sesong,» sier han.

Etter å ha trukket seg, bestemte Bongers seg for å komme inn i parken. «Jeg kom hit med barnebarnet mitt.» Han var da rundt fire år gammel, men nå langt opp i tjueårene. Omgås mennesker, ha en samtale, hyggelige kollegaer. Det er det som gjør det morsomt. «Du forblir ung,» sier Bongers.

litt stiv

Han lider av slitasjegikt, er litt stiv, men ellers feleformet. Bongers har vært på nesten alle attraksjonene i parken. Men Dinosaur tur er foretrukket. «Du kan sitte komfortabelt der,» sier han. Og med lønnen kan han gjøre store ting.

dvs. en brutto timelønn på 13,27 euro, noe høyere enn minstelønn, sier Ronald Noorlander, styremedlem i Julianatoren. Rundt fire hundre personer mellom 13 og 83 år jobber i parken. I helgene er mange av dem unge, mens de eldre fyller ut hullene i ukedagsplanen.

Ingen mangel på personale

– Jeg vet ennå ikke hvordan det går i sommer, men jeg pleier ikke å lide av mangel på personal, sier Noorlander.

Selskapet hans rekrutterer spesielt for seniorer og gjør det internt. Annonser i den lokale gratisavisen er svært lønnsomme. Akkurat som jungeltelegrafen fra eldre mennesker som allerede jobber i parken. «Eldre bruker mindre tid på iPad, men leser avisen», presiserer direktøren.

Gamle mennesker gir selvtillit

Noorlander plasserer i hovedsak «gamlingene» sine i attraksjonene i parken, eller som portører, for eksempel. Erfaring på disse stedene er en fordel, da parken er rettet mot små barn og deres foreldre. Seniorer er også foreldre, bestefedre og bestemødre. «Parkforeldrene elsker det,» sier Bongers.

Yngre ansatte er mer sannsynlig å finne i serveringsbransjen: «Jeg ville ikke latt noen i syttiårene spise is hele dagen», sier Noorlander.

Komfortable jobber

Seniorer får de mest komfortable jobbene i parken, sier direktøren. De jobber på vakt og fra halv elleve til fem. Det vil de også, sier han. Mange kommer imidlertid for moro skyld.

Å jobbe etter pensjonisttilværelsen er fremfor alt sosialt: «Her kan ansatte nyte et varmt måltid mot en liten avgift.

Alle oppgavene er allerede gjort

André Lis, «bare 75 år», har jobbet på Julianatoren siden i fjor, fordi han hadde gjort alle disse oppgavene hjemme, sier han. «Jeg er ikke en som sitter foran datamaskinen.» Han jobbet først som sensor etter pensjonisttilværelsen, inntil en kollega påpekte det for ham.

Til tjeneste for en dørvakt eller attraksjoner: fra det hjemsøkte slottet til pariserhjulet. «Jeg gjør alt og jeg elsker alt.» Men disse kollegene gjør jobben morsomst, sier han på telefon mens jubelen kan høres i bakgrunnen. Lis jobber to dager i uken.

Ikke millionær

— Jeg mottar folkepensjon og er ikke millionær, med den lønnen kan du reise på ferie, sier Lis. Neste måned reiser han til Øst-Europa sammen med barnebarnet. Inntektsskatt betales også riktig, sier Lis. Fordi han er pensjonist, er skatten litt lavere enn før han ble pensjonist.

For arbeidsgiver er det også noe mer fordelaktig å jobbe med eldre, slik det er mindre premier er betalt. Ifølge Noorlander gir dette imidlertid ingen økonomisk gevinst for selskapet.

Skiver

Noen pensjonister – ved god helse – blir i Julianatoren til de er tjue år, presiserer direktøren. Og hvis de ønsker å fortsette til tross for den nye hoften, vil de lete etter en passende stilling.

Når skal man stoppe? Jeg vil gjerne feire 25-årsdagen min her, sier Bongers. Dette vurderes ikke for øyeblikket. «Hvis det ikke fungerer lenger,» sa Lis. Slik er det ennå ikke: «Jeg er en ivrig turgåer, i sommer vil jeg bestige Preikestolen i Norge».